Motstand mot frihet

Å love mer frihet har vært en sikker suksess for Høyre i årtier. Frp har flagget frihet enda høyere. Det er ikke like enkelt å få mer frihet til å fungere like godt i praksis. Det er en voksende motstand mot en del av de ulemper og negative virkninger som økt frihet vil føre til.

Ta søndagsåpne butikker for eksempel. I over 25 år har «Brustad-bua» vært kritisert sønder og sammen. Høyre har sagt at Brustad-bua skal rives. I mars gjorde Ib Thomsen, stortingsrepresentant for Frp, det klart at bua garantert skulle demonteres innen årsskiftet. Regler for når butikker skal være åpne, er det meningsløst å ha i et moderne samfunn, kan diverse blå politikere fortelle.

At LO med Handel og Kontor i spissen er imot søndagsåpne butikker, er ikke noe nytt. At KrF vil ha butikkene stengt på søndager fordi vi bør gjøre andre ting enn å handle på en helligdag, er som det alltid har vært. Det var ikke like åpenbart at arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO ville fremstå som bestemte motstandere av å slippe handelen løs på søndager. Det er til og med lite jubel å spore blant forbrukerne for søndagsåpne butikker. Det er fra 67 til 51 prosent som svarer at de er imot på ulike meningsmålinger.

Markedet avgjør

Frp og Høyre argumenterer prinsipielt. Markedet skal avgjøre den slags spørsmål. Forbrukerne skal ha muligheten for å handle når det passer dem – og så drar de historiene om hvordan de har kjempet for mer åpenhet og frihet de siste tiårene.

I dag kreves det at avgjørelser skal være kunnskapsbaserte. NHO og Virke mener de har kunnskap som tilsier at søndagsåpne butikker ikke vil føre til mer handel, bare økte kostnader. Dette vil butikkeierne dekke ved å øke prisene. En del mindre butikker vil ikke ha råd til å ha åpent søndager. Dermed vil en større del av omsetningen flytte seg til de større butikkene. Vi må regne med færre butikker utenfor de store sentraene.

Det har dessuten en verdi for et samfunn at ikke alle dager blir like. Søndagene gir rom for alternative aktiviteter og utfoldelsesmuligheter. Dette har folk sansen for, derfor opplever Høyre og Frp denne gangen en lunken holdning til den økte frihet de vil gi borgerne.

Det ble spådd tunge tider for Vinmonopolet da det ble klart at Høyre og Frp skulle danne regjering. De blå, blå liker ikke monopoler. Resultatet av de prosesser som er på gang, kan være at polet styrker sin stilling. Frp vil avvikle polet og la butikkene selge vin og brennevin. Det eneste Høyre er med på er å la polet være åpent noen flere dager i tilknytning til høytidene. Og så lot de Frp vinne fram med økt kvote for vin på taxfree, og det skal åpnes for at bønder får selge direkte egne alkoholdige produkter. Flere skriker opp om at dette vil svekke Vinmonopolet. Slapp av. EU godtar vinmonopol, men det vil aldri bli snakk om at geskjeftige bønder får selge alkohol andre steder enn på egen gård. Det er ellers verd å merke seg at stadig flere skryter av Vinmonopolet hvor utvalget er stort og man har en kompetent betjening. Frps planer om å skrote polet, vil føre til mer frihet, men til dårligere utvalg i de fleste butikkene. Økt frihet vil i praksis føre til mindre mangfold.

Polet blir vinneren

Det kan fort bli et politisk flertall for å avvikle hele taxfreeordningen og la Polet ta ansvaret for alt salg av alkohol. I dag henter Avinor inn en milliard og kommersielle aktører inn tre og en halv milliard på salg av taxfree alkohol. Hadde Vinmonopolet fått disse inntektene, kunne prisen på all vin blitt redusert med 20 kroner per flaske. Miljøpartiet De grønne har bestemt seg for å gå til kamp mot det de kaller en «statlig premiering av klimafiendtlig transport». Venstre er i tenkeboksen. Opposisjonen vil fryde seg om taxfreeordningen skrotes med Frp i regjering.

Hvor mange det blir etter hvert som nyter friheten til å kunne kjøre «Segway», er ikke godt å si. Jan Tore Sanner er godt i gang med å lempe på byggeforskrifter og den slags. Her er det enda mer å ta av. I intervjuer i sommer har Erna Solberg gjentatt at det skal forenkles både her og der slik at folk får større frihet til å finne egne løsninger.

Hvordan det vil gå med helseminister Bent Høies «frihetsprosjekt», er det for tidig å si noe om. Protestene fra opposisjonen om å snu før det er for seint, avviser han kontant. Han er heller ikke med på å innskrenke folks frihet til å spise usunn mat.

Arbeidsminister Robert Eriksson har valgt å gi både ansatte og arbeidsgivere større frihet når det gjelder arbeidstid og vaktordninger. Det var på tide.

Horne med pappapermen

Solveig Horne fikk, før ferien for alvor la seg inn over det politiske liv, mye pepper for at hun vil gi familier større frihet til å la en av foreldrene ta mer enn den permisjonen staten betaler når en får barn. Dagens Næringsliv kunne for to uker siden fortelle at meglerne ser ut til å være den yrkesgruppen som vegrer seg mest mot å ta pappaperm. Meglerne har fått gjennomgå på sosiale medier de siste ukene for avviket på «pappaområdet». De benytter seg av sin frihet til å si nei til at staten betaler for at de skal være sammen med barn, og det er nesten som om Horne gjøres ansvarlig for at de ikke gjør det staten mener er best. Den politiske korrektheten er såpass massiv at regjeringen ikke får særlig mye igjen for sin frihetsmarkering. Heller som staten mener er best at familier skal ha frihet til å velge det som passer dem best. Det er visst tidens melodi.