Rosenborg er ørnen blant norske fotballklubber. De har alt som skal til for å være på tabelltoppen. Der befinner de seg også, år etter år. Ikke like ofte øverst som da Nils Arne Eggen regjerte. Men de holder seg alltid i den beste fjerdedelen i eliteserien. Nå ligger de på fjerdeplass. De kan klare både bronse og sølv, men Molde ligger nok for langt foran til at gullet er innen rekkevidde.

Den salgs resultater tåler de ikke i Rosenborg. De orker ikke leve med at de over tid ikke er landets beste eller nest beste fotballag. De skal være best. Derfor ruller trenerhodene i Rosenborg. Laget har hatt 11 ulike trenere på 12 år. Fem av dem er blitt sparket. I sommer fikk Per Joar Hansen sparken og med ham fulgte også assistenttrener Bård Wiggen ut døren.

– Det er som regel trenerne som må gå i klubber, mens ledelsen dundrer på i samme retning. Så kan man jo spørre seg om det er riktig, uttalte Wiggen da han forsto at tiden var ute for hans del.

Galt med Hoftun?

Den han da snakket om var sportsdirektør Erik Hoftun. Det hjelper tydeligvis ikke å sparke trenere i tide og utide. Kanskje det rett og slett er Erik Hoftun det er noe galt med? Det må det være. Slik blir det snakket i miljøet. Erik Hoftun er en av de fotballspillerene i Norge som har mest å vise til, både nasjonalt og internasjonalt. Han er et ikon. Nå er han på vei inn i rollen som syndebukk.

Hoftun ble sportslig leder i august 2008. Siden den tid har fire trenere kommet og gått på Lerkendal. Hoftun er kjent som en leder som jobber i det stille og blir sett på som meget dyktig fotballfaglig. Ukeavisen Ledelse har snakket med flere kilder som sier det vanskelig å finne noe håndfast som viser hva Hoftun har gjort feil. Det er bare det at Rosenborg ikke vinner nok kamper.

Han ser ut til å tåle rimelig bra kritikken som blir rettet mot ham. Han har også en viss forståelse for at styret må vise at de tar grep. Derfor har han gått med på en løsning som på papiret virker helt håpløs. Hoftun mister omtrent halve stillingen sin til den nye treneren Kåre Ingebrigtsen, som ikke er fast ansatt. Men han skal rapportere direkte til styret i saker som handler direkte om det som skjer på banen, mens Hoftun skal rapportere til styret i andre saker. Hoftun er altså fortsatt sportslig leder i klubben, men med Ingebrigtsen ved sin side. Samtidig skal Hoftun fungere som assistenttrener.

– Jeg skal ikke være sjefen til Kåre. Han er sjefen min, og rapporterer direkte til styret, forklarte Hoftun på pressekonferansen der den nye løsningen ble presentert.

På papiret er dette en modell for uklarhet og stridigheter om hvem som egentlig har ansvar for hva. Hoftun er en klok mann. Han er tydeligvis innstilt på å gjøre sitt for at Rosenborg kommer seg opp av den grøften de mener de har havnet i.

Andre ser ikke at Rosenborg er i en grøft i det hele tatt. Problemet er bare at de ikke vinner like mange kamper som før.

At Rosenborg har problemer, er ikke rart. Når en har hatt 11 trenere på 12 år, forteller det om et lag som sliter med seg selv. De mangler den stabilitet og langsiktighet som en trener og en ledelse skal gi. På det ledelsesmessige område er Rosenborg selvmålenes lag. Rosenborg er klubben der de stadig spenner bein på seg selv.

– Det er ikke så lett å bli klok på Rosenborg, som har blitt en klubb som famler og som ikke kjenner sin identitet lenger. Av og til vil handlinger som skal reparere en krise bare forsterke krisen. Det ser nok ut til å være tilfelle i Rosenborg. Det er handlinger som hele tiden må forklares og forsvares. Allerede nå begynner fansen å tvile på Ingebrigtsen, sier Hallgeir Gammelsæter, professor i samfunnsendring, organisasjon og ledelse og rektor ved Høgskolen i Molde til Ukeavisen Ledelse.

De slo Start i går. Det letter trykket noe. Kanskje Ingebrigtsen klarer dette. Eller kanskje spillerne synes det var gjevt og motiverende å få den gamle storstjerna Hoftun til assistenttrener? Rosenborg prøver seg fram. Det er ikke noe annet å gjøre når de ikke vet hva de skal gjøre.