Magert resultat av kvotering

Statistikk kan brukes til så mangt. Sist søndag var dette hovedoppslaget i Aftenposten: «Kvotering i styrer ga dobbelt så mange kvinnelige toppsjefer» Videre het det: «Flere kvinner blant de best betalte og flere kvinnelige toppledere. Dette er resultatet etter åtte år med minst 40 prosent kvinner i styrene».

Det inntrykket som ble skapt, var at kjønnskvoteringen virket som bare det.

Bakgrunnen er en ny studie Marianne Bertrand, professor ved University of Chicago har gjort i samarbeid med forskerne Sandra E. Black, University of Texas, Adriana Lleras-Muney, UCLA og Sissel Jensen, Norges Handelshøyskole.

I dagens utgave av Ukeavisen Ledelse, er tittelen: «Kvoteringen ga lite effekt på antallet kvinner i ledelse». Her er vi nede på jorda – og det er her vi bør være når det gjelder loven om kjønnskvotering av styremedlemmer i allmenn-aksjeselskaper.

Utenfor landets grenser har The New York Times på bakgrunn av studien fra Bertrand med kolleger konkludert med at kvinnekvotering til styrer har vært en begrenset suksess. Magasinet Newsweek har på bakgrunn av studien stilt spørsmål ved hvorfor Norges forsøk på å knuse glasstaket har feilet.

Det er grunn til å minne om at andelen kvinnelige toppsjefer i selskapene som er notert på Oslo Børs er på beskjedne 2,5 prosent, det vil si fire-fem toppledere.

Svært liten økning

Sammenhengen mellom kvoteringsloven og økningen i andelen kvinner i toppsjiktet i ASA-selskapene er veldig liten, men positiv, forklarer Sissel Jensen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole til Ukeavisen Ledelse.

– Målt i antall kvinner er det en liten økning, men vi finner en klart positiv sammenheng mellom økning i andelen kvinnelige styremedlemmer og økt kvinneandel i toppsjiktet av ASA-selskapene. For andre deler av næringslivet, og på lavere nivåer i ASA-ene ser vi imidlertid ingen effekter, sier Jensen.

Jensen sier til Aftenposten at hun tror at reformen har bidratt til flere kvinnelige toppsjefer gjennom at styrene har stor innflytelse på hvem som blir ansatt i ledelsen.

– Våre funn er i tråd med en antagelse om at kvinnelige styremedlemmer i større grad vil foreslå kvinner og støtte forslag om å ansette kvinner. Det kan også tenkes at de kvinnelige styremedlemmene legger forholdene bedre til rette for sine kvinnelige ansatte, for eksempel ved å gi kvinner med barn større fleksibilitet.

Her synser forskeren i vei. Det virker som om vil underbygge det magre resultatet forskningen dokumenterer med å synse om hva kvinnelige styremedlemmer foretar seg.

Vi tviler på om de kvinnelige styremedlemmene blander seg inn slik Jensen beskriver. Det er da administrerende direktør som ansetter og legger opp den daglige personalpolitikken.

Når adelen kvinnelige ledere øker noe, er det grunn til å tro at dette ikke har noe å gjøre med loven om kjønnskvotering.

Det er flust av dyktige kvinnelige ledere. Ledere i dag leter etter kvinner som vil påta seg lederoppgaver. De ser det fungerer alldeles utmerket med kvinnelige sjefer. Så når det er blitt litt flere kvinnelige ledere i allmenn-aksjeselskapene, trenger det ikke ha noe med kjønnskvoteringsloven i det hele tatt å gjøre.

Lik utvikling

Marit Hoel, leder for Center for Corporate Diversity, har studert temaet kvinner i styrer og ledelse i en årrekke. I en studie av Nordens 500 største selskaper har Hoel undersøkt om kvotering har noen betydning for rekruttering av kvinner inn i toppledelsen, her forstått som administrerende direktørs nærmeste ledergruppe, men hun finner ingen slike sammenhenger.

Utviklingen av kvinneandelen i ledergruppene i de store selskapene er, med unntak av Danmark, nesten lik i de nordiske landene. I Sverige og Finland, som ikke har kvotering – og i Norge og Island, som har kvotering.

I en studie av henholdsvis allmennaksjeselskapene og aksjeselskapene blant de største selskapene fra Norge finner Marit Hoel at andelen kvinner i styrer har økt også aksjeselskapene, som ikke har noen kvoteringslov å forholde seg til. Når det gjelder utviklingen av kvinneandelen i toppledelsen i aksjeselskapene, så er denne ganske lik utviklingen i ASA-ene.

Det går framover med museskritt når det gjelder kvinnelige ledere på toppen i næringslivet. Kjønnskvoteringsloven er et resultat av at politikerne vil påskynde utvikling. Det er primært symbolpolitikk som betyr lite i praksis når det gjelder å fremme kvinnelig lederskap på høyt nivå.