Personvernet mot sikkerhet

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å kunne lagre informasjon i stor skala om vanlige menneskers nettbruk. Dette er nødvendig for å kunne bekjempe terror, ifølge PST. Da det fredag ble kjent gjennom et oppslag i Klassekampen om at PST-sjef Benedicte Bjørnland vil be om en lovendring som gir politiet hjemmel til å lagre såkalte stordata over tid, ble hun umiddelbart satt på plass av representanter fra Høyre, Frp og Venstre. De vil ikke ha noe overvåkingssamfunn. PST-sjef Bjørnland måtte endatil tåle refs for at hun hadde tillatt seg å foreslå noe som hun burde vikte aldri vil bli gjennomført.

Bjørnland vet hva hun gjør. Det er maktpåliggende for henne å få lagt fram de faglige grunnene for at PST bør få anledning til å overvåke befolkningens nettaktivitet. All kommunikasjon skjer i økende grad i den digitale verden. Politiet trenger tilgang til mye mer informasjon for å kunne lage gode analyser og avsløre mistenkelig adferd til enkeltpersoner. Det er ved å analysere gedigne mengder data man kan komme på sporet av personer en bør ha i kikkerten.

Problemet er at nettaktiviteten til hele befolkningen må tas vare på en periode. Det betyr ikke at alle blir overvåket. Poenget er at det vil gi et grunnlag for å finne ut hvem som bør overvåkes. PST-sjefens forslag bryter mot det grunnleggende prinsipp at alle typer registeringer av enkeltpersoner må ha et bestemt formål. Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sa til NRK i helgen at forslaget var «ytterliggående og farlig» fordi det bryter med den grunnleggende tenkningen om personvern.

I USA driver National Security Agency på med dette uten å ha de nødvendige juridiske fullmakter. Det er dette Edward Snowden har avslørt. Folk er sjokkert over at praktisk talt alt man foretar seg på eller over nettet blir registrert. Likevel er det ikke er opprør på gang. Det virker som om folk godtar mer og mer fordi myndigheten sier det er nødvendig for å kunne opprettholde den nødvendige sikkerheten.
Verken justisminister Anders Anundsen eller justispolitisk talskvinne for Ap, Hadija Tajik, vil avvise PST-sjef Bjørnlands forlag på prinsipielt grunnlag. De vil ha saken utredet.

Anders Anundsen har nok akseptert at Bjørnland får legge fram forslaget sitt. For PST er dette viktig, for det kan eventuelt fungere som et forsvar dersom det blir nei fra politikerne og det skjer enn ny terrorhandling på norsk jord. En kritikk om at PST burde ha oppdaget faren og foretatt seg noe tidligere, kan da bli møtte med at politikerne ikke har gitt PST de redskapene en har bedt om for å stoppe terror.

Frps nesteleder, Per Sandberg, sa umiddelbart nei til «enda mer overvåkning av uskyldige». Vi har fått en ny sak der Frp-politikere har ulikt syn ut fra om de sitter i posisjon eller om de står fritt til å fri til folkemeningen.

Grunnlaget for å kritisere PST for at de ikke tidligere foretok seg noe i forhold til Anders Brevik var syltynt, for ikke å si ikke-eksisterende. PST utnyttet de muligheter de hadde. Breivik gikk under radaren. Vi kan ikke sikre oss mot at det kan skje.

Forslaget fra PST bør ikke skytes ned før det er blitt lagt fram skikkelig. Vi bør la PST komme skikkelig til orde. Om vi fastholder dagens vern av privatlivet og sier nei til PST, bør vi innrømme at vi ikke er villig til å «gjøre alt» for å stoppe terrorister. Vi prioriterer personvern framfor økt sikkerhet.