Innelåst av regler

Det gikk bra. «Haralds vaffel» fikk åpne igjen for to uker siden etter å ha vært stengt siden i sommer. Jonathan Larsson bor på hybel i første etasje med et stort vindu ut mot gata der det passerer mye folk. 17. mai åpnet han vinduet og startet salg av vafler. Det ble en dundrende suksess. Han begynte å holde åpent både i helger og på hverdager og utvidet vareutvalget til også å omfatte brus og is. Utenfor hybelvinduet var stemningen like stor som den er når de setter i gang vaffelpressene rundt om på sjømannskirkene.

Men noen i Mattilsynet fikk ferten av vaflene. De troppet opp, og det ble kroken på vinduet umiddelbart. Han manglet glatte flater, egen vask, personaltoalett, system for internkontroll, regler for produksjon og tilsynet fant heller ingen HMS-håndbok. Den godeste Larssons hadde heller ikke fått med seg at egg må oppbevares et sted der det ikke er over 12 grader. «Dette går ikke – det er bare å gi opp» – slik oppfattet han beskjeden fra tilsynet. Reglene for serverings- og næringsmiddelproduksjon ble klasket i bordet som om det skulle vært hotell Bristol han drev. Slikt skiller ikke tilsynet på. Men unge Larsson lot seg ikke skremme. Han fikk tak i en rørlegger og gikk i gang med å innrede hybelen som en moderne produksjonsbedrift. Halve stipendet gikk med. Vafler ville han ha. Nytt toalett var umulig, men hvis «personalet» blir trengende, kan de bruke toalettet på en kafé like i nærheten. Så langt er det ingen paragrafrytter som har forlangt vaffelsjappa stengt fordi bygget ikke er regulert til næringsvirksomhet.

Det er kreative sjeler som Larsson – med stahet, pågangsmot og sug etter å ta risiko for å få til noe – samfunnet trenger. Problemet er at vi har utviklet et samfunn med så mange regler og lover at folk gir opp før de har kommet i gang, vel å merke hvis de er av «spør først, grav siden»-typen.

«Grav først, spør siden»

Henning Holstad må sies å være en «grav først, spør siden»-type. Han har startet opp litt av hvert og har vært i flere harde tak med myndighetene. Det mest vellykkede tiltaket hans har han ikke tjent en krone på. For 45 år siden dro han i gang Alternativ jul for de som ikke har noe sted å være julaften. Sist gang var 3000 innenfor dørene og 600 frivillige deltok. Holstad tigger mat fra hoteller og butikker som alltid har noe til overs. I vinter kom Mattilsynet på besøk og ville ha kraftige endringer. Holstad vendte vrangsiden mot dem og ga beskjed via mediene at Mattilsynets krav ville bety at Alternativ jul ville bli avviklet. Nå har de visst funnet en løsning. Redningen for Holstad er at han serverer gratis mat og ikke «driver butikk».

Ikke en gang de skriftlærde klarer å holde orden på alle reglene. Da tiggerbølgen for to år siden skyllet inn over landet, ga biskop Ole Chr. Kvarme støtte til forslaget fra et utvalg om at de som tigger heller skulle få småjobber i menighetene og 100 kroner timen i lønn. Da rykket Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon ut og minnet om at det er noe som heter tariffer og regler. Kirken kunne ikke drive med sosial dumping. Så tiggerne måtte pent fortsette å tigge.

Offentlig innkjøpsmonster

Jurister som var med å utarbeide reglene for offentlige innkjøp sier i dag at de har vært med på å skape et monster. Anbudet fra Kleven verft ble vraket fordi de hadde glemt å føre på et saksnummer på første side. Bedrifter lar være å legge inn anbud fordi de ikke orker å bruke så vanvittig mye tid på ting de mener er fullstendig uvesentlig.

Kommunal– og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil ikke fjerne tilsyn og kontroll, men han er opptatt av forenkling. Han vil ha færre regler, mindre byråkrati, større frihet og mer rom for skjønn. Han ber om at de begrunnelsene som en gang ble gitt for de reglene vi har, blir gjennomgått på nytt. Når det gjelder byggeforskrifter har det alt skjedd endringer – og flere vil følge.

Sanner bør utfordre tilsynene til å komme med forslag til hvilke regler som kan skrotes fordi de ikke er vesentlige. Han bør be Riksrevisjonen komme med innspill til hva slags detaljer de ikke bør legge seg opp i.

Den mest effektive forenklingen oppnår en ved å droppe regler, men like viktig er det at de som skal praktisere regelverket veiledes til å ikke stirre seg blinde på paragrafene. Det er mange eksempler på for rigid regeltolkning. Det trengs gode ledere i tilsyn og kontrollorganer som påser at en ikke blir slave under bokstavene, men forankrer sin praksis i det som var intensjonen med reglene. Ankesaker og saker der det er stor tvil bør overlates til en instans bestående av kloke og erfarne borgere som kan fatte endelige avgjørelser basert på skjønn når reglene slår ut i strid med sunn fornuft.