Anni Lööf har vært i «nærkamp» med Stefan Löfven i den svenske valgkampen. Ved å snakke om sin egen redsel for å bli tatt hardt i, hyller hun saken inn i intimitetens kappe.
Anders Anundsen har planer om å sende 300 fanger til Nederland for å få bukt med soningskøen. Det er riktig vei å gå. Politikere må våge å vise handlekraft og få på plass nest beste løsninger framfor å la seg passivisere av ideelle krav.
Tidligere fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, er ikke alene om å mene at rektorer som ikke stopper mobbing må få sparken. Det går nok an å presse en rektor fra stillingen, men i en rettssal vil en slik form for politisk styrt ansvarliggjøring ikke få medhold.
Pleietrengende som må velge mellom 100 kommersielle aktører, befinner seg ikke i et lykkeland. De befinner seg i Sverige der misforstått konkurranse gir dårligere omsorg for de eldre.
Åsmund Prytz er noe så sjeldent som en sjef som nekter å slutter å jobbe selv om styret har gitt ham sparken. Styret har ingen opplagt sak, derfor bør eieren på banen.
Når rektor og lærere får større muligheter til å samarbeide seg fram til lokale løsninger, og hvis Torbjørn Røe Isaksen tar fram øksa og gyver løs på rapporterings- og styringsbyråkratiet, kan det bli bedre skole av det.
Sunn fornuft og skjønn bør erstatte en del av reglene som gjelder for offentlige anskaffelser, og statsråder bør få større handlefrihet til å sette i gang prosjekter som de har tro på, på egenhånd.