Det er fullt kjør fra første dag av for Jens Stoltenberg som ny generalsekretær i Nato. Få timer etter at han formelt begynte i stillingen i dag, ledet han et møte der alle de 28 medlemslandene deltok. Stoltenberg kan ikke være fullt på høyden fra dag én overfor alle de utfordringene han møter. Det er det få som tenker på. Han har hatt flere måneder på seg for å forberede seg.
Stoltenbergs styrke som leder er relasjoner. Det tar det tid å bygge opp. Det handler ikke bare om å gi de 28 medlemslandene opplevelsen av at de blir lyttet til. Stoltenberg må finne samlende løsninger. Han må bli en reisende i bærekraftige kompromisser. Først når han har rukket å bli bedre kjent med de ulike aktørene innad i alliansen har han skaffet seg en plattform som han kan lede ut fra.
Det kommer neppe noe nye signaler fra Stoltenberg om hvor han vil bevege organisasjoner nå. Han vil nok tegne en annen profil enn avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som ble sett på som en hauk og sto for en konfronterende lederstil – for eksempel overfor Russland. Stoltenberg vil velge andre ord, men han vil ikke markere noe linjeskifte i Nato.
Da Jens Stoltenberg ble utnevnt til Natos nye generalsekretær 28. mars i år, hadde Russland akkurat annektert Krim-halvøya i Ukraina. IS var allerede på offensiven, men da inne i Syria. Siden har både Ukraina-krisen og IS ekspandert. I tillegg har det vært krig i Gaza.
Russlands evne og vilje til å bruke militærmakt i Europa har bidratt til å gjøre Stoltenbergs jobb mer krevende, men det har også åpnet seg nye muligheter. Når Nato igjen har fått en tydelig felles «fiende», er det lettere for Nato å stå samlet. Stoltenberg kan håpe på at medlemslandene klarer å se betydningen av Nato og at det fører til at de er villige til å bidra i større grad. USA har gitt klar beskjed om at de ikke vil ta ansvar for over 70 prosent av kostnadene.
De økonomiske nedgangstidene i Europa har ført til kutt i forsvarsbudsjettene. 15 europeiske NATO-land har kuttet mer enn 10 prosent i forsvarsutgiftene siden 2008. Stoltenberg må få medlemslandene til å forstå at det ikke kan fortsette slik. De må øke sine forsvarsbevilgninger og at være villige til å overføre et større beløp til Nato. Det er muligheter for samlet sett å bli langt mer effektive i forsvar enn i dag. Det forutsetter imidlertid at de enkelte landene i større grad aksepterer en sterkere koordinering fra Natos side.
– Ukraina-krisen er en gave for Nato, men kan vise seg å være en forgiftet gave hvis man tror det fjerner de to store problemene – Kina og «hva nå, Nato?». Den gir litt lenger tid til å håndtere dem; men den tiden må ikke ødsles bort i en illusjon om at Russland er en langtidsholdbar fiende, sier den internasjonalt kjente danske forskeren og professor i internasjonal politikk ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i København, Ole Wæver til Ukeavisen Ledelse. Wæver er blant annet kjent som grunnlegger av to forskningssentre; Centre for Advanced Security Theory og Forskningssenter for løsning av internasjonale konflikter. Han mener at har Nato ikke har holdt tritt med utviklingen av verdens geopolitiske struktur etter at den kalde krigen tok slutt. Dette må Stoltenberg gripe fatt i.
– De to største utfordringene for Nato og Jens Stoltenberg er Russland og penger, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité. Hun mener Nato etter Afghanistan var i ferd med å bli irrelevant. I dag er organisasjonen plutselig relevant igjen. Nato er den eneste organisasjonen som binder Europa og USA sammen institusjonelt. Stoltenberg får en viktig rolle i å sørge for god kommunikasjon mellom USA og Europa og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Verken Nato eller Russland er tjent med en eskalering av konflikten mellom dem. Jens Stoltenberg har erfaring fra dialog med Russland. Han fant en løsning Russland kunne leve med når det gjaldt delelinjen i Barentshavet. Stoltenberg og Putin har møtt hverandre flere ganger. Stoltenberg vil lete etter kompromisser. Han vil trenge tid. Han må først skaffe seg den tillitsplattformen han trenger for å bidra til at Nato kan legge om kursen noen grader i forhold til Russland og dermed redusere spenningsnivået i Europa.