Et uforløst budsjett

Mang en rundjult bokser har vært sjeleglad over at de er blitt reddet av gongongen. Det har spart dem for en ydmykende knockout. Det er ikke godt å si hvem som blir reddet av hvilken gonggong i høstens boksekamp om budsjettet. Budsjettrundene i fjor høst var som en mild bris å regne. I høst blir det storm. Det budsjettet Siv Jensen la fram onsdag ligger milelangt fra det KrF og Venstre kan godta – men de kommer til å bli enige. Erna Solberg vil være velvilligheten selv overfor kravene KrF og Venstre vil komme med.

Det er et ansvarlig budsjett regjeringen har lagt fram. Siv Jensen fremtrer som en finansminister som ikke kaster seg ut i et eksperiment med norsk økonomi. Frp fått lite gjennomslag når det gjelder pengebruken og de store linjene. Det brukes mer oljepenger enn noensinne. Det må til for å få finansiert reduksjon i formuesskatten og lavere avgifter på til sammen 8,4 milliarder kroner. Man kunne gjerne brukt et par milliarder mer eller mindre av oljefondet. Det hadde betydd lite for norsk økonomi. Det som er verd å merke seg er at Erna Solberg, som alltid har advart mot å bruke for mye oljepenger, nå setter en solid norgesrekord i oljepengebruk.

Blåfargen på budsjettet er tydelig. Slik sett er det en lissepasning til Jonas Gahr Støre og opposisjonen. De kan dundre løs med at det nå er en annen ideologi som legges til grunn for styringen av landet. Det kan gi grunnlag for friskere ideologiske debatter framover.

Uforløst ideologi

Det er noe uforløst over det ideologiske grepet Høyre og Frp tar over norsk samfunnsutvikling. Det er som om de ikke vil stå ved konsekvensene av grepene de tar. Budsjettet de har lagt fram vil øke forskjellene i samfunnet. Det gis mest skattelette til de rikeste, og det folk flest får i skattelette merker en knapt. Det kuttes kraftig i trygdeytelser, blant annet kuttes barnebidraget til uføre, overgangsstønader for aleneforsørgere og arbeidsledighetstrygd for deltidsansatte. Det vil selvsagt føre til at det blir flere fattige. Det blir flere barn som vokser opp i fattige hjem.

Siv Jensen og Robert Eriksson fremstiller nærmest kuttene som sosiale tiltak. De snakker varmt om at det vil få flere i arbeid. Det vil være noen flere som vil få et «spark bak» til å skaffe seg arbeid, men for de fleste vil det ikke være arbeid å få.

Når regjeringen ikke vil forholde seg til at de kuttene de foreslår vil gi økte forskjeller, vil det ramme dem hardt når det blir dokumentert at dette er blitt resultatet. Det Høyre og Frp mener, men som de ikke sier, er at vi kan leve godt med økte forskjeller, at vi ikke lenger kan opprettholde det egalitære preget det norske samfunnet har. På velferdsområdet er Frp opptatt av å være bedre sosialdemokrater enn Ap. Frp tror på større frihet, mindre regulering, lavere skatter og avgifter i kombinasjon med bedre velferdsordninger, mer til helse og utdanning. Siv Jensen mener Frp har funnet en modell der vi kan få både i pose og sekk. Det bar gårsdagens finanstale preg av.

Kutt som fordeler

Det ser ut til at regjeringen anstrenger seg til det ytterste for å få fram de positive mulighetene knyttet til kuttene de går inn for. Det handler ikke bare om å kjøre fram viljen til å prioritere. De fremstiller kuttene som fordeler.

Den som tar prisen her er kulturminister Thorhild Widvey. Hun fremstiller kuttet i pressestøtten som en fordel for pressen. «Selv om vi har tradisjoner med å leve med en statssubsidiert presse i Norge, vil avisene bli mer redaksjonelt uavhengige dersom de blir mindre økonomisk avhengige av staten», sier hun.

Klassekampen skal altså få økt redaksjonell uavhengighet av at de får redusert støtte som fører til at de må si opp 10 journalister og redusere sidetallet. Redaktører rister oppgitt på hodet og lurer på hvor hun tar det fra. Det hadde vært bedre om hun hadde sagt at hun kutter i mediene og bruker pengene på andre kulturtiltak. Det er mulig Widvey regner med å bli reddet av gongongen når det gjelder pressestøtten. Da slipper hun å forholde seg til konsekvensene at det hun går inn for.

Komplett-gründer Eric Sandtrø meldte seg onsdag ut av Høyre i protest mot at regjeringen går inn for å øke «tollfrikvoten» til 500 kroner. Virke mener det vil gi et tap på 5-600 arbeidsplasser. Statsminister Erna Solberg sier hun ikke forstår reaksjonene. Hun sier til Dagens Næringsliv at det er så pass små beløp at det ikke vil bety noe. Det kan virke som om hun regner med å bli reddet av Venstres gongong i denne saken.

Det blir mer realisme over det budsjettet som til slutt blir vedtatt. Det budsjettet regjeringen har lagt fram, preges på en rekke punker at de ikke tar inn over seg den virkningen av den politikken de vil føre.