Folkestads ufarlige sabelrasling

Hvis de varslede endringene i Arbeidsmiljøloven blir vedtatt, mener Unio-leder Anders Folkestad det vil øke streikefaren. Derfor håper han regjeringen snur og trekker endringsforslagene. Hvis så ikke skjer og regjeringen skulle finne flertall for lovutkastet på Stortinget, har Folkestad klar en Plan B:

– Hvis vernet som ligger der i dag blir erstattet av mer åpne regler og individuelle avtaler, vil den naturlige refleksen være å bringe disse sakene inn i tarifforhandlingene, sier Folkestad til NTB.

Det står både Unio og alle andre arbeidstakerorganisasjonen fritt til å ta opp hav som helst i tarifforhandlingene. Men det er grunn til å minne om at de skjer på grunnlag av norsk lov. Arbeidsmiljøloven er ramme det forhandles innenfor. Hvis Folkestad mener han skal kunne omgjøre beslutninger fattet i Stortinget ved å true med streik i vårens forhandlinger, tyder det på at han er blitt angrepet av «akutt svekket dømmekraft-virus». Har Stortinget først vedtatt endringer i Arbeidsmiljøloven, kommer ikke Stortinget til å endre en tøddel om Folkestads tropper streiker aldri så lenge. Selv Audun Lysbakken vil vegre seg mot å akseptere at Stortinget skal la seg presse etter at en lov er vedtatt.

– For våre medlemmer er dette med arbeidstid et meget viktig tema. Sprengkraften i dette spørsmålet fikk vi demonstrert med stor tydelighet under lærerstreiken, sier Folkestad og legger til at de i egne møter med regjeringen har gjort det klart at en tariffkamp vil følge dersom de foreslåtte endringene blir gjeldende lov.

– Dette er ikke et utidig press. Vi har hevdet våre standpunkter gjennom den politiske prosessen, men når vi ikke fram med våre argumenter, er det naturlig å bruke tariffavtalen.

Feil. Når en arbeidstakerorganisasjon ikke vinner fram med sine argumenter overfor Stortinget, så har man tapt. Det finnes ingen omkampsmulighet ved tarifforhandlingene. Folkestad fører sine medlemmer bak lyset hvis han skaper et inntrykk av at det er mulig.

Retorikk på tomgang

Han trenger ikke bekymre seg for at regjeringen synes dette er et utidig press. Robert Eriksson bryr seg ikke med slik retorikk på tomgang.

Det er nå kampen om endringer i Arbeidsmiljøloven pågår. Når Stortinget har gjort sitt vedtak, er den saken over, i alle fall for denne perioden. Da må Folkestad og de andre arbeidstakerorganisasjonene rette seg etter Stortingets vedtak. Dette er så pass klart at det sannsynligvis står i lærebøkene i samfunnskunnskap som Folkestad medlemmer underviser i. I ert forsøk på å gjøre inntrykk på egne medlemmer bør ikke Folkestad fremstille seg selv som den store «skremmeren» som Robert Eriksson skjelver i buksene for.

I LO er det flere som tar til orde for en streik i høst for å protestere mot de endringer arbeidsminister Robert Eriksson vil gjøre i Arbeidsmiljøloven. Det er muligens god indremedisin, men det vil ikke få noen betydning. Eriksson har alt varslet at det blir endringer som arbeidstakerorganisasjonene er imot. Det står også i regjeringserklæringen, og Venstre og KrF vil gå inn for endringer.

Fristen for høringsuttalelser til de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven gikk ut i går. Med unntak for Akademikerne har en samlet norsk fagbevegelse gått kraftig imot regjeringens ønsker om økt adgang til midlertidige ansettelser og mer fleksible arbeidstidsbestemmelser.

Akademikerne vil ikke godta alt regjeringen foreslår, men de velger å gå i dialog for å påvirke.

Anders Folkestad bør velge samme linje. Han bør erkjenne at det er et politisk flertall for å endre Arbeidsmiljøloven på flere punkter Folkestads primære oppgave er ikke å stå på gater og streder og protestere, men engasjere seg for at regjeringen legger bort de endringer Unio er mest imot. Forslaget Eriksson har lagt fram har åpenbare svakheter. Det er ikke samsvar mellom forslag og det han sier han vil oppnå. KrF og Venstre vil sørge for å rette opp svakhetene i Stortinget hvis Eriksson ikke tar hensyn til flere kritiske merknader som er kommet fram i høringen.

Endringer blir det og endringer trengs. Det er sikkert. Like sikkert er det at Folkestad ikke kommer til å oppnå noe som helst om han legger opp til en omkamp i tarifforhandlingene.