Billig-hysterikerne

Frp har i lang tid lagt først i løypa når det gjelder å sutre over at varer og tjenester er dyre i Norge. Selvsagt er det dyrere hos oss enn i andre land. Grunnen er at vi har en lønnsnivå som for flere yrkers vedkommende er det tredobbelte av hva de tjener i europeiske land. Vi har velferdstjenester som ligger skyhøyt over det som er standard i EU-land. Det finansierer vi med avgifter og skatt. Regjeringen vil nå kutte i skatter og avgifter samtidig som varer og tjenester skal bli billigere. Det klarer regjeringen blant annet ved å øke bruken av oljepenger med 26, 7 prosent på et år, fra 137,5 til 174, 2 milliarder. Aldri tidligere har en økt oljepengebruken så radikalt på et år, og det under en statsminister som har hatt advarsel mot høy bruk av oljepenger som sitt varemerke.

Det skal bli billigere å være bilist. Det betyr økt bruk av bil, noe som igjen øker CO2-utslippene.

Mat skal også bli billigere. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sier til Nationen i dag at hun arbeider med en «matmaktslov» som skal sikre konkurransen i dagligvarehandelen. Det er fornuftig å forsøke å holde kjedemakten i sjakk. Men det spørs om det blir så mye billigere mat av det. Det er en hard konkurranse på pris i dag. Kjedene har gitt rimeligere mat, ikke dyrere. Og sett i forhold til hva vi tjener i Norge, er ikke maten dyr. Vi bruker mindre av inntekten vår på mat enn de fleste andre land i Europa.

Det er en sammenheng utover «mer billig mat» i det Listhaug forsøker å få til. Hun vil ha større gårder og økte produksjonskvoter for å få større effektivitet og lavere pris. Hun er klar over at det rammer de mindre bøndene. Hun vil ikke at staten skal spre jordbruksstøtten tynt ut over alle gårder der man har noen få dyr eller dyrker et eller annet. Det har ikke framtiden for seg. Det er heltidsbonden hun vil satse på. Hun har fått bøttevis av kritikk, men står fast på sine veivalg. Hun varsler også at vi må nedbygge toll- og beskyttelsesmurer mot utlandet. Den norske bonden må tåle mer konkurranse. Derfor må rammebetingelsene bedres for de som vil satse. Lars Sponheim skal nå lede et utvalg som skal gjennomgå alle støtteordningene til jordbruksproduksjon. Det kommer til å bli mye rabalder om landbrukspolitikken framover. Slik må det bli når vi har en statsråd som vil utfordre det bestående og tenke nytt.

Det klareste eksemplet på at billighysteriet er blitt politikk, er forslaget om at en skal slippe moms og toll om en kjøper varer fra utlandet for inntil 500 kr. En netthandelbedrift som er registrert i utlandet skal kunne selge et produkt momsfritt men en norsk netthandelsbedrift må betale moms. Ingen land behandler sine egne bedrifter på denne måten. Der er det like regler for alle. Når regjeringen legger opp til økt momsfrihet for utenlandshandel, skyldes det at billighysteriet har visst grep om velgerne. Vi holder oss til og med offentlig finansierte organer som mener det har som mandat å tenke smalsporet. Forbrukerrådet opptrer som en interesseorganisasjon av billigste og perspektivtrange sort. Forbrukerrådet er for å heve grensen til 500 kroner fordi det gir flere billige varer til forbrukerne, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Velkommen til de enkle perspektivers verden.

Tapte arbeidsplasser

Dette spiller selvsagt ikke så stor rolle for oss. Vi hiver bare innpå noen flere oljemilliarder. Finansdepartementet skriver i statsbudsjettet: «På svært usikkert grunnlag kan det anslås at forslaget gir et provenytap på om lag 180 millioner kroner.» Men det står også at «Det antas at økt netthandel av varer som omfattes av endringene vil gi et større provenytap på lengre sikt.»

Spørsmålet er hvor mange arbeidsplasser i Norge som vil gå tapt. En rapport utarbeidet av Menon, på oppdrag fra Virke, viser at vi i 2014 kommer til å netthandle varer fra utlandet for 10 milliarder kroner. Dette tilsvarer 6000 arbeidsplasser i Norge og 2,3 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter. Av dette skyldes 1,3 milliarder av inntektstapet kjøp under 200 kroner.  60 prosent av alle nettkjøp under 200 kroner gjøres i dag i utenlandske nettbutikker.

På bakgrunn av en sterkere vekst i netthandelen og nordmenns økende handling i utenlandske nettbutikker, vil en økning av grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner kunne føre til tap av bortimot 10 000 arbeidsplasser og tap av 2 milliarder kroner i skatte- og avgiftsinntekter.

Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke, mener regjeringen spiller hasard med norske arbeidsplasser. Hvis Virke har rett i sine beregninger, er en skandale under oppseiling. Erna Solberg vil ikke kunne overleve som statsminister om det skulle vise seg at Virke får rett i sine prognoser. Det kan vel være Erna Solberg inderlig ønsker at Venstre og KrF setter en stopper for eksperimenter med billighysteriet som drivkraft.