Få timer før mediene kunne bringe nyheten om at Olav Y. Sandnes blir ny toppsjef i TV 2, hadde NRK et innslag i morgennyhetene om at det nå var på tide at mediene fikk en kvinnelig toppsjef. Det er det all mulig grunn til å ønske seg. Det er stort sett bare menn som bekler toppstillingene i media. Thor Gjermund Eriksen regjerer i NRK, Rolv Erik Ryssdal i Schibsted, Espen Egil Hansen i Aftenposten, Torry Pedersen i VG, Are Stokstad i Amelia, John Arne Markussen i Dagbladet og Amund Djuve i Dagens Næringsliv. Går vi trinnet ned i størrelse er det menn som også styrer Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land og Nationen – henholdsvis Bjørgulv Braanen, Eirik Hoff Lysholm, Mads Storvik og Helge Simonnes. Trygve Rønningen leder den største kommersielle radiokanalen, P4. MTG TV styres av Morten Micalsen, mens TV Norge ledes av Harald Strømme.

Helt så svart er det ikke. Hilde Haugsgjerd var ansvarlig redaktør i Aftenposten fram til i fjor og både Tove Lie og Mari Velsand har vært redaktører i Nationen.

Samme dag som det ble klart at Helge Lund skulle slutte som konsernsjef i Statoil, var spekulasjonene om hvem som ville bli ny sjef i gang. Da kom kravet om at det måtte bli en kvinne. Statoil har aldri hatt en kvinnelig toppsjef. Det ble argumentert med at det ville vært et flott signal om en sterkere satsing på kvinner i toppledelsen. Andre tok til orde for at det var like viktig at de fant en ny sjef som ville dra Statoil i grønn retning. Noen ønsker seg en sjef som vil bremse nedbemanningen og «satse sterkere» på de ansatte.

Ingen av de kriteriene eller ønskene legger styret i Statoil vekt på. De skal finne den beste sjefen. Det spiller ingen rolle om det er en mann eller kvinne. Gjerne en kvinne – det vil være et omdømmemessig pluss, men de vil aldri la kjønn være utslagsgivende for hvem de skal tilby toppstillingen til.

Både TV 2 og Statoil deltar i en beinhard konkurranse. Eierne forventer at de leter etter en toppsjef som kan vise til god resultater, vil opptre som en sulten jeger for å drive inn de millionene som trengs, som kan ledelse og forstår seg på politiske prosesser. En må ha solid bransjekunnskap og ikke minst kunne ofre seg for en krevende jobb. Det krever at en er rede til å jobbe langt ut over en normal arbeidsuke.

Olav Y. Sandnes er en dyktig leder. Det er ikke noe minus med han at han ikke er kvinne. Minuset med ham er at han har lite redaksjonell erfaring. Det la heller ikke styret vekt på da de ansatte Arne Jensen som redaktør for snart 20 år siden. Det er nok flere som må kunne sies å være like godt kvalifisert som Sandnes. Det avgjørende er at han er eierens mann. Egmont vet hva Sandnes står for. Han har levert varene tidligere. Han har lang medieerfaring, høy digital kompetanse og har godt rykte på seg som leder. Sandnes kommer både utenfra og innenfra. Det er en utmerket basis for å lede TV 2 i en meget krevende fase.

Det hadde vært spennende med en kvinne, ble det sagt i forbindelse med hvem som skal etterfølge Helge Lund i Statoil. Det hadde det utvilsomt, men styret tenker motsatt. Det er ikke ute etter annen spenning enn det som er knyttet til kjernevirksomheten deres. Alt handler om bunnlinjen til slutt. Det er det styret og daglig leder måles på i et børsnotert selskap. Det er ikke signalene til opinionen som er avgjørende, men signalene til aksjemarkedet. For politiske partier og organisasjoner er det helt annerledes. Der er signaler til velgere, medlemmer og opinionen viktige. I disse sammenhengene kan en oppnå «noe ekstra» ved at en kvinne kommer på toppen. For eierne i store bedrifter betyr det fint lite.