De enøydes tilsyn

Etter at høringen om regjeringens forslag til endringer Arbeidsmiljøloven var unnagjort, flesket administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til med ramsalt kritikk av Arbeidstilsynet. Hun hadde lest tilsynets høringsuttalelse og fått bakoversveis. Tilsynet sabler ned regjerings forslag om økt adgang til å avtale lengre arbeidsdager i bytte mot mer fri andre dager, økte rammer for overtid og økt adgang til å jobbe flere søndager på rad. Tilsynet mener det gir økt fare for sykdom og død om vi får en mer liberal arbeidsmiljølov. «Det er kjent at risikoen for feilhandlinger øker langt mer enn proporsjonalt med økningen av varigheten av arbeidsdagen. Som et gjennomsnitt øker risikoen med 50 prosent ved titimers skift sammenliknet med åtte timer og med 100 prosent ved 12 timers skift sammenliknet med åtte timer». Den slags bastante konklusjoner har Bratten null tro på. Hun mener tilsynet kunne trukket fram forskning som viser det motsatte og antyder at tilsynet opptre som en politisk aktør under dekke av faglighet. Om det var så enkelt som tilsynet vil ha det til, burde det vært forbudt for kirurger for eksempel å være mer enn åtte timer innenfor sykehusdørene før de må hjem for å hvile. Og med vaktordningene på oljeplattformene skulle en tro oljearbeidere var vrak før de fyller seksti år.

Tilsynets høringsuttalelse oser av faglig begrunnede skråsikkerhet. Denne gang er det arbeidsminister Robert Eriksson som får gjennomgå. Politikk handler imidlertid om å kunne se en sak fra flere sider, vekte interesser og balansere ulike hensyn. Derfor kan de ikke bry seg om alt de enøyde tilsynene mener. Det er for eksempel av hensyn til pasienter og beboere det bør gis rom for lengre vakter. Ansatte ved at ingen tar sin død av eller ødelegger helsen av å jobbe ti timers dager innimellom når en kan jobbe seks timer en annen dag eller samle opp til hele fridager.

Tilsyn for konkurranse

Konkurransetilsynet har en viktig funksjon i samfunnet, men bøker forstår de seg lite på for eksempel. I snart 20 år har dette tilsynet ment at det beste er om det blir fri pris på bøker. Da blir det mer konkurranse, prisene blir lavere, folk kjøper mer bøker, alt blir mye bedre. Så enkel er det i tilsynets verden. Det som vil skje i praksis om det blir fri pris på bøker, er at bestselgerne blir billigere og antallet bokutgivelser vil gå drastisk ned.

Tilsyn har dukket opp som paddehatter de siste tjue årene. Det finnes om lag 40 statlige organer med tilsynsoppgaver. I tillegg kommer fylkesmannen og et utall personer med tilsynsansvar i kommunene.

Tilsynene kan gjennomføre kontroller og inspeksjoner, ta beslag, ilegge store gebyrer eller pålegg uten å være underlagt de samme krav som politi og påtalemyndighet når det gjelder rettssikkerhet. Noen tilsyn er også raskt ute med kategoriske uttalelser i mediene når de har fått ferten av sak. Det ligger i kortene at det er tilsynet som har rett og at den som blir kontrollert har ett eller en hel flokk svin på skogen.

Arbeidstilsynet skiller seg også ut ved at de tar prisen for mangelfull beklagelse når de har gått i baret.

Investoren Eigil Stray Spetalen (48) gikk til søksmål for ærekrenkelser mot overingeniør Alf Helgeland i Arbeidstilsynet etter at han hadde uttalte i forbindelse med en inspeksjon på Spetalens fritidseiendom på Lekerøya utenfor Risør at «i nyere tid er dette det nærmeste vi kommer en moderne slaveleir» og at «her utnyttes mennesker på det groveste». Stray Pedersen har vunnet et knusende seier både i tingretten og lagmannsretten. Arbeidstilsynet må betale rundt en million i saksomkostninger.

«Arbeidstilsynet aksepterer dommen og beklager overfor Spetalen den belastningen denne saken har påført ham», skriver arbeidstilsynsdirektør Ingrid Finboe Svendsen i DN i dag. Hun skriver videre at det tilsynet har omtalt som kritikkverdige forhold, er ikke Spetalen ansvarlig for. Det ble i mediene skapt et bilde som ikke var riktig. På vegne av Arbeidstilsynet beklager jeg de ærekrenkende uttalelsene og at Arbeidstilsynet ikke dementerte tydelig tidligere». Der kom det, to år for seint og etter en knusende dom.

Det er tankevekkende at vi ha bygget ut et omfattende tilsynssystem som er unntatt fra prinsippet om at den som anklager ikke skal dømme. Systemet forsvares med at det er mulig å anke en avgjørelse fra et tilsyn inn for retten.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner henger i stroppen fra morgen til kveld for å nedbygge unødvendig byråkrati og gjøre det enklere for bedrifter og borgere å forholde seg til samfunnets regelverk. Det er for tidlig å si om han lykkes. Tilsynene har han ennå ikke tatt fatt i. Det kommer han ikke utenom hvis han mener alvor med det han sier om å satse mer på tillit og mindre på kontroll. Problemet er at Høyre og Frp elsker tilsyn. Når stadig mer skal privatiseres, må en ha mer tilsyn for å passe på. Arbeidstilsynet sier forresten at de trenger langt flere stillinger om de skal passe på at de nye reglene til Erikssons blir fulgt. Slikt skjer hele tiden. Det ble 3796 flere statsbyråkrater fra 15.mars 2013 til 15 april 2014. Det spørs om de blåblå greier å snu utviklingen.

Vi kunne trengt et tilsyn for tilsynene – et «tilsyn for sunn fornuft og folkevett» som man kunne klaget til om en blir utsatt for et tilsyn med overdrevet kontrolliver og unormal skråsikkerhet. Hvis Jan Tore Sanner spanderer en slik julegave på landets arbeidsgivere, blir han garantert en helt på linje med julenissen.