For vel et år siden krevde NHO-direktør Kristin Skogen Lund en fjerning av formuesskatten og en selskapsskatt på under 20 prosent. Nå har NHO endelig innsett at de ikke kan få både i pose og sekk. De har ikke gitt opp ønsket sitt, men de innser at det er urealistisk å kreve både 20 prosent selskapsskatt og null i formuesskatt. Scheel-utvalget som nylig la fram sin innstilling, er klare på at redusert selskapsskatt er viktigere enn fjerning av formuesskatten. NHO legger seg på samme linje. Så kan man diskutere om selskapsskatten skal være 20 eller 24 prosent, om personbeskatningen kan ligge en eller to prosent over, hva bunnfradraget skal være og hvor mye formuesskatt en skal betale.

Regjeringen har fått kraftig juling av velgerne for statsbudsjettet i høst. Regjeringen er forsvarsløse mot Ap argumenter om at viser sitt sanne ansikt: De prioriterer skattelette til de rikeste og bereder grunnen for et samfunn med større forskjeller.

Når NHO åpner for å akseptere formuesskatt, gir de Erna Solberg det hun trenger for å fryse formuesskatten på det nivå den er inntil Stortinget kan samle seg om et nytt skattesystem. Solberg vil neppe sitt parti så vondt at hun legger opp til en ytterligere reduksjon i formuesskatten i statsbudsjettet for 2016. Det vil være jevngodt med politisk selvskading. Da er det bedre å senke selskapsskatten med en prosent for å markere overfor bedriftene at de leverer på å senke skattene.

Redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, advarer mot den kompromissviljen som Kristin Skogen Lund viser. «Knefallet for Ap og SV nå er derfor er alvorlig løftebrudd, og kompromisset må avvises», skriver han i dag. Hegnar vil heller ha høyere selskapsskatt og null i formuesskatt. Kristin Skogen Lund er nok nærmere det NHOs medlemmer mener enn Trygve Hegnar.

Det er tre ulike perspektiver eller nivåer debatten rundt beskatning av kapital dreier deg om.  Hva er i eiernes interesser? Det er ikke alltid samsvar mellom en bedrifts interesser og eiernes interesser. Eierne har utvilsomt interesse av null i formuesskatt?

Et mål for bedriftene er å sikre arbeidsplasser og en stabil drift som gir en akseptabel avkastning. Lav selskapsskatt er i bedriftenes interesser. Det betyr at verdier blir værende i bedriften.

På det samfunnsmessige plan må politikere avgjøre hvor mye bedriftene skal bidra med. En kan argumentere med at lav formuesskatt, lav bedriftsbeskatning og lav arbeidsgiveravgift bidrar til å styrke næringslivet og skape nye arbeidsplasser. Vil en styrke næringslivet mest mulig, trenger de ikke betale skatt i det hele tatt. Men bedriftene må være med å finansiere samfunnet. Spørsmålet er derfor hvordan bedriftene skal beskattes. Det handler om å finne en balanse mellom bedriftene og samfunnets interesser. Her vil nok Ap skattlegge bedriftene hardere enn Høyre, men de burde klare å bli enige om hvilket system det skal skje innenfor.

Thomas Pikketes bok «Capital in The 21 Century” har satt dagsorden for den samfunnsøkonomiske debatten i år. Pikkety påviser hvordan forskjellene i samfunnet øker jevnt og trutt. De som har kapital blir vinnerne. Grunnen er at avkastningen på formue er høyere enn veksten i økonomien. Lønningene blir hengende etter, mens avkastning på kapital øker på. Derfor anbefaler Pikkety at formuer beskattes med fem prosent. Han kvier seg ikke for å sjokkere når han vil han fram sine poenger.

Den samfunnsmodellen vi har bygget opp, vil ikke være bærekraftig i framtiden dersom vi ikke beskatter formuer sterkere enn i dag, mener Pikkety. Professor Frank Aarebrot sier til Ukeavisen Ledelse i dag at Pikkety bidrar med en internasjonal dimensjon i den hjemlige skattedebatten og at han vil fungere som et referansepunkt i valgkampen neste år.

Skatt på formuer har så vidt startet. Erna Solberg og Siv Jensen må gå i tenkeboksen for å finne ut av hvordan de skal svare på Aps harde angrep inspirert av både Pikketys forskning og velgeres frustrasjon.