Skolestyring med Frp-smak

Etter 15 måneder i regjering er tydeligvis ikke Frp ristet løs fra overtroen på at politikerne oppnår mer ved å veie og måle mer, skjerpe krav og true rektorer med sparken hvis de ikke er «politisk» flinke nok. Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag har bygget seg en tenketank for å finne ut hva som skal til for å få en bedre skole. Nå stikker han hodet ut. Han bør lukke døren igjen og komme fram med noe bedre.

Han vil ansette rektorer på åremål, måle innsats og si dem opp hvis de ikke leverer.

– Rektorer som ikke oppfyller målkravene bør miste jobben når åremålet går ut, sier han til Klassekampen. Han trekker fram mobbing spesielt. Han vil også måle trivsel blant elever og ansatte og karakterer. I bunnen ligger en tro på at vi får en bedre skole når rektorer frykter for å miste jobben.

Slik er det i Bjørnstads enkle, forutsigbare verden. Det som først og fremst vil skje om hans modell skulle bli tredd ned over hodet på norsk skole, er at en rekke kandidater som egner seg godt som rektorer, vil takke nei. De dyktige vil ikke ha politikere, som ofte er temmelig grønne med hensyn til pedagogisk innsikt, hengene over seg. Rektorer vil ha frihet og handlingsrom til å lage en god skole i samarbeid med lærerne.

En god skole betyr at politikerne må holde styringsfingrene sine fra fatet. Høyrestyrte Sandefjord kommune er et eksempel på hvor galt det kan gå. De to lærerene som gjorde opprør mot den politiske styringen fikk nylig Zolaprisen for sitt mot. De nektet å etterkomme politikernes påbud selv om de ble truet med oppsigelse. De fikk 40 lærere med seg og tvang politikerne i kne. Mer av den slags gir en bedre skole.

Det er ingen fare for at det Frp-regimet Bjørnstad bringer til torgs, blir innført. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen befinner seg i en annen verden. Han, i likhet med Jan Tore Sanner, har fått med seg at overdreven målstyring har åpenbare svakheter.

SV og Senterpartiet er på sporet av hva norsk skole trenger. Det er ikke mer styring, men økt lærertetthet og økt satsing på skolehelsetjeneste som trengs, framholder Torgeir Knag Fylkesnes (SV) overfor Klassekampen.

Hvis helsesøstrene sliper å drive med all denne melingsløse veiingen og målingen av elevene for at staten skal få den finmaskede statistikken de krever, og lot de få prioritere de behovene de mener er størst på den skolen de er, ville resultatene blitt bedre. Helsesøstrene er bedre i stand til å prioritere enn de som sitter på kontorer langt unna.

For lærerne går det mye tid med til å tilfredsstille de kommunale og statlige rapporteringskravene. Hvis det blir mindre rapportering, ville de hatt mer tid til elevene og fått bedre tid til å lage god undervisning.

Slipp skolene mer løs. La de som er nærmest der det skjer, få større handlingsrom. Det er den veien politikerne må slå inn på. Frp har lansert en blindvei.