Nødvendig fleksibilitet

Arbeidsminister Robert Eriksson har meget gode argumenter for de endringer han vil gjøre når det gjelder arbeidstid. Argumentene for flere midlertidige ansettelser er ikke like overbevisende, og han tar feil når han vil utvide retten til å jobbe ut over 70 år.

LO er så sterkt imot at de har trukket i gang en to timers generalstreik i dag. Det er ingen grunn til å hente fram kanonene på grunn av de endringene regjeringen foreslår. De bør ikke komme som en bombe på noen. Venstre, Frp og Høyre var tydelige nok i valgkampen på at de ville ha endringer i Arbeidsmiljøloven.

LO er både en politiske aktør og en interesseorganisasjon for medlemmene. Som politiske aktør er det forståelig at de går til generalstreik. Om de lykkes å ramme regjeringen, er mer usikkert. Grunnen er at streiken står svakt som interessekamp. Det er for mange av medlemmene i fagorganisasjonene som ikke har noe imot større fleksibilitet så lenge de har kontroll på lokalt plan. Nå blir det ikke lenger forbudt å jobbe flere søndager på rad. Men en forutsetning for å jobbe fire søndager etter hverandre, for eksempel, er at det avtales lokalt, ikke sentralt. Dermed blir det ikke fritt fram for arbeidsgivere.

Når arbeidstidbestemmelsene år etter år brytes over 100 000 ganger på sykehusene, er det et tegn på at loven er riv ruskende gal. De rødgrønne stakk hodet i sanden i åtte år. Nå blir det endringer som de ansatte ikke vil oppleve plagsomme. Den fleksibiliteten det legges opp til samsvarer med de ulike behov og ønsker som finnes blant de ansatte.

Endringene i arbeidstiden er ikke noe å bråke for. Det gir like store fordeler som ulemper for de ansatte. De lokale tillitsvalgte er i posisjon til å sikre at de ansattes interesser og ønsker blir ivaretatt.

Robert Eriksson gjør lurt i å komme de fagorganiserte i møte når det gjelder midlertidige ansettelser. Ikke i den forstand at han dropper forslaget, men han bør innføre dette trinnvis slik at en kan følge med på hva som skjer. Han bør la retten til å bli ansatt midlertidig være forbeholdt unge under 30 år og dem som har vært arbeidsløse eller uføre en periode. Det er jo disse Eriksson sier han vil ha inn i arbeidslivet. Da får han begynne med dem.  Hvis han legger opp til noe slikt, vil han ganske sikkert får KrF med seg på å åpne for fler midlertidige ansettelser.

Fordele risiko

Det bør også åpnes for midlertidige ansettelser i bedrifter som vil utvide antallet ansatte. LO bør forstå at hvis man vil ha bedrifter til å satse, må en redusere og fordele risiko. Den må ligge på eierene ved at de skyter inn kapital, men også på de ansatte ved at ikke alle kan få fast jobb i en startfase.

De rødgrønne er ikke imot midlertidige ansettelser. De har levd godt med dette i årevis når det gjelder universiteter og høgskoler, for eksempel. De kunne satt ned foten den tiden de hadde maken. Når det ikke skjedde, var det fordi universitetsledelsen hadde så overbevisende argumenter for hvorfor de ikke kan binde all arbeidskraften de har behov for i faste ansettelser.

Denne virkeligheten har Jonas Gahr Støre lukket øynene for når han i Klassekampen i dag skriver om hvor viktig det er med fast ansettelse. Han varsler at Ap nå også vil kreve fast ansettelse i bemanningsselskapene. Han burde vite at de er begrenset hvor mange fast ansatte et bemanningsselskap vil ha. De vil ikke ansette folk de ikke vet om de har oppdrag til. Det vil føre dem utfor stupet i løpet av kort tid. Støre burde legge bort skrivebordsøvelsene.

Hvis bedrifter ikke kan få leie inn arbeidskraft og ikke ansette noen midlertidig, er eneste mulighet å gå til fast ansettelse.

«Hurra» roper LO, uten å ta inn over seg at det blir færre arbeidsplasser av det. Det kan for så vidt LO leve med. En regjering kan ikke det. Å åpne for midlertidige ansettelser er bedre enn å taue inn bemanningbyråer.

Norsk industri kan i mindre grad basere seg på oljen og gassen framover. Det må satses på nyskaping og vekst innen nye næringer. Hvis den eneste muligheten er å ansette folk i fast stilling, vil dette bety sterke begrensinger. I tider med omstiling kreves det fleksibilitet i arbeidslivet. Det er både de som søker arbeid og de som har fast jobb tjent med.