Ukontrollerbare Nav

Yndlingsuttalelsen for et medlem av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite er at man vil «komme til bunns i saken». De tror at det meste blir mye klarere om de får innkalle «de som vet» og stille spørsmål i full offentlighet. Komiteen skal egentlig kun kontrollere at den ansvarlige statsråd gjør jobben sin i samsvar med Stortingets forutsetninger. For å få vite det, må både den ene og andre innkalles til høringer slik at komiteen selv kan danne seg et bilde av hva som har skjedd.

Men det er ikke mye nytt som kommer fram i kontrollkomiteens høringer. Komiteens medlemmer er ikke eksperter på de sakene de behandler. De er generalistpolitikere. Derfor er det som skjer før, under og etter slike høringer primært politikk. Opposisjonen forsøker riktignok i størst mulig grad til å framstille det som om de driver med legitim kontroll. Nå er det Martin Kolberg (Ap) som fyller rollen som sjefskontrollør. I forrige periode var det Anders Anundsen. Fredag skal Anundsen selv står skolerett for komiteen og forklare hva han har foretatt seg når det gjelder utsendelse av asylbarn.

For andre gang på to måneder var Nav i går på høring i Kontrollkomiteen. Bakgrunnen er Riksrevisjonens sterke kritikk av et omfattende IT-prosjekt som skulle vært sluttført i 2018. Det var kostnadsberegnet til 3,3 milliarder kroner. Nå viser det seg at regningen kommer til å bli på 4,8 milliarder. Den nye kostnadsprognosen kom fram like før høringen, og det frustrerte selvsagt komité-medlemmene. Problemene har oppstått fordi Nav har bommet på konseptvalg, faglig styring og leverandørvalg. 340 millioner kroner er alt tapt. Nav-direktør Joakim Lystad mener de nå er på rett vei. Arbeidsminister Robert Eriksson er av samme oppfatning og bedyrer at departementet er tett på prosessen.

Eriksson kan trøste seg med at selv Martin Kolberg er utrygg, forvirret og at han må tenke seg om

Flere ekperter

For å være sikker på at de nå er på riktig spor, engasjerte Nav en ekspertgruppe som leverte en rapport for kort tid siden. Ekspertene konkluderte med at Nav hadde langt igjen. Nav-ledelsen fikk vite at effektiviteten var lav, kostnaskalkylene ufullstendige og gjennomføringsevnen begrenset. Denne rapporten er ikke offentliggjort. Grunnen er blant annet at Nav-ledelsen og styringsgruppen for prosjektet mener den bygger på feil premisser. De stoler mest på seg selv.

Joakim Lystad forsøker så godt han kan å forklare kontrollkomiteen hva som har skjedd og hva som skal skje. Komiteen har problemer med å følge med i timen. Da er det ikke enkelt å kontrollere.

«Det er ikke for på vise vrangvilje, men jeg føler med ikke betrygget av det Robert Eriksson sier. Jeg føler meg ikke trygg på at departementet følger tilstrekkelig med, sier Martin Kolberg til Dagens Næringsliv. Han sier han vil tenke seg om før han går til Stortinget. På spørsmålet om Kolberg, som har sittet i utallige høringer, noen gang har følt seg så utrygg og forvirret, svarer han «nei».

Det ser ut til at kontrollkomiteen er i ferd med å lære en lekse. Dette er en sak som ikke egner seg for politisk spill. Det handler om kompetanse, hvordan man løser en temmelig håpløs oppgave: å lage et nytt IT-system for den norske velferdssamfunnet. Og mens det utvikles, skal det innføres nye kompliserte reformer, for eksempel uførereformen som ble innført ved årsskiftet.

Nav er skrudd sammen av både statlige og kommunale ytelser. Det kompliserer sakskomplekset ytterligere.

Forventer kontroll

Joakim Lystad kunne ikke si til politikerene i går at de må ta det rolig, at ting tar den tiden det tar og at det koster det det koster. Istedenfor må han gi inntrykk at de nå har kontroll. Det forventer Eriksson – og det forventer kontrollkomiteen.

Joakim Lystad har omgitt seg med en hærskare av dyktige folk fra Accenture og andre selskaper. Det er ikke enkelt å peke på hvem som har sviktet. Det finnes neppe en som har sviktet mer enn andre. Lystad skiftet ut IT-sjefen i høst. Men det er langt fra sikkert hun har gjort en spesielt dårlig jobb. Det kan skyldes uenighet om veivalg eller rett og slett behovet for at nye øyne ser på de utfordringene en står overfor.

Robert Eriksson har flinke folk i sitt departement, men de besitter ikke en kompetanse som overgår Nav i ledelse av milliardprosjekter og utvikling av kompliserte IT-systemer. Robert Erikssons folk kan ikke annet enn på følge med så godt det lar seg gjøre. De kan ikke blande seg inn og ta styring over noe som helst.

Robert Eriksson må ha tillit til at Lystad har tilstrekkelig kompetanse i egen organisasjon og hos eksterne rådgivere til at de finner gode løsninger innen akseptabel tid og kostnadsrammer. Mister han troen på at Lystad vil klare å levere, må han finne en annen til å lede Nav. Men det er slett ikke sikkert andre vil lykkes bedre enn Lystad.

Eriksson kan trøste seg med at selv Martin Kolberg er utrygg, forvirret og at han må tenke seg om. Når det gjelder Nav, ser det ut til at Eriksson og Kolberg er i samme båt. De vet ikke helt hva de skal foreta seg, annet enn å håpe at de snart kommer i land.