Det er gode grunner for ledelsen i Høyre, Frp, Venstre og KrF til å samles til krisemøte. Frp er den store taperen. De andre partilederne må akseptere irriterende egenmarkeringer fra Frp, men de kan kreve at Siv Jensen holder bedre kustus på de løse kanonene sine.

Det er mediene som betegner møtet mellom ledelsen i Høyre, Frp, Venstre og KrF neste uke for et krisemøte. Erna Solberg sa for få dager siden at de har lagt striden rundt Per Sandbergs uttalelser bak seg og at de samarbeider godt med KrF og Venstre. Etter budsjettbråket i høst sa Solberg at det var naturlig at det ble mye diskusjon rundt budsjettet siden KrF og Venstre ikke er med i regjeringen. Hun forsto at de hadde behov for å markere sine særstandpunkter og kreve større gjennomslag. Solberg vil ikke være med på at det er krise i det borgerlige samarbeidet verken nå eller da.

Siv Jensen vil si det samme, naturlig nok. Solberg og Jensens jobb er å dempe motsetninger og «snakke opp» samarbeidsklima. Også Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande er varsomme med hvilke formuleringer de bruker. Men etter budsjettrundene i høst, var de langt mer kritiske enn Erna Solberg.

Egg og tomater

Denne uken har Kristin Clemet sagt rett ut til Klassekampen at samarbeidet ikke fungerer godt nok. De må legge om stilen om de skal ha muligheter for å vinne valget i 2017. Christen Sveaas uttaler til Dagens Næringsliv (DN) at «regjeringen ikke ser ut som et vinnerlag». Han kritiserte i skarpe ordelag Frps nestleder Per Sandberg, men anklager også KrF og Venstre for å «kaste egg og tomater på dem som tar regjeringsansvar».

Per Sandberg utsettes for kritikk fra mange hold, men til DN sier Siv Jensen at Per Sandberg er «en viktig del av ledelsen og profileringen av Frps politikk». Hun sier Sandberg har beklaget det han sa om KrF i forrige uke og at Frp anser seg som ferdig med den saken.

I samme avis sier Oslos ordfører, Fabian Stang, at «partilederne må slutte å krangle. Den borgerlige regjeringen tåler ikke mer kaos».

KrF og Venstre har ennå ikke bestemt seg for om de har tillit til Anders Anundsen etter at han ikke sørget for at utsendelse av asylbarn stoppet opp eller i det minste ble bremset kraftig ned.

I Dagsavisen kritiserer Venstres nestleder, Ola Elvestuen, olje- og energiminister Tord Lien for uttalelsen om at de ikke er sjans i havet for at noen av blokkene i den 23. konsesjonsrunden skal trekkes tilbake. Elevstuen mener Lien har forskuttert Stortingets behandling av iskanten og ber Ap rydde opp oljesølet. Ap sitter foreløpig på gjerdet og venter på hva regjeringen kommer fram til.

Da de borgerlige samlet seg i Nydalen etter valgseieren i 2013, var stemningen god. I valgkampen hadde de vært opptatt av å ikke angripe hverandre slik at de kunne framstå som et troverdig alternativ til de rødgrønne. Selv om KrF og Venstre valgte å ikke gå inn i regjeringen, var de godt fornøyd med det de hadde oppnådd i forhandlingene. Det var aldri tvil om de hadde gjort rett ved å satse på Erna Solberg framfor Jens Stoltenberg.

Høsten 2013 gikk over all forventing. På nyåret 2014 tok tillitsvalgte i KrF til orde for at KrF burde komme seg inn i regjeringen så snart som mulig. Nå tar tillitsvalgte i KrF til orde for at partiet bør bryte samarbeidsavtalen med regjeringen. En tredjedel av de tillitsvalgte i KrF mener tiden er inne for å satse på Jonas Gahr Støre som statsminister. Knut Arild Hareide sier diplomatisk til Aftenposten at utviklingen har vist at det var rett å ikke gå inn i regjeringen. Den ballen er lagt død. Hareide gjør det videre klart at samarbeidsavtalen gjelder. Han ønsker ikke at partiet skal ha gående en kontinuerlig drøfting om relasjonene til regjeringen. Den diskusjonen har han utsatt til etter valget og budsjettet til høsten.

Det er en klok strategi. KrF har gått til valg på at Erna Solberg skal være statsminister. Det forplikter, i det minste i en halv periode. De får vente med å gjøre opp status etter halvgått løp.

KrF og Venstre har ikke vunnet noe på å få politiske innflytelse. På meningsmålingene ligger de omtrent på samme nivå som da de var i opposisjon. De som virkelig lider av regjeringsslitasje, er Frp. De får under 10 prosent på flere av meningsmålingene. På denne bakgrunn er det forståelig at Frp forsøker på markere sin primære politikk sterkere. De må klare det med større klokskap enn det Per Sandberg varter opp med.

Hvis Høyre, KrF og Venstre forsøker å forhindre at Per Sandberg og andre Frp’ere kommer med innvandringskritiske uttalelser med henvisning til at det står i samarbeidsavtalen at regjeringen har et positivt syn på innvandring, vil det skjære seg. Per Sandberg og hans likesinnede må få drive på med innvandringskritikk. Det de kan forlenge er at Siv Jensen holder ham litt hardere i ørene.

Tid sammen

Samarbeidet blir lettere når man bruker tid sammen. Da kan misforståelser ryddes av veien, standpunkter kan prøves ut, og en kan få tilbakemeldinger på en annen måte enn man får gjennom mediene. Skal Erna Solberg lykkes med å få de borgerlige til å framstå mer samlet, må nøkkelpersonene bruke mer tid sammen. Skal regjeringen komme seg velberget gjennom budsjettbehandlingen i høst, må de avklare flere saker med Venstre og KrF på forhånd. Det kan virke som de trenger å samles i Nydalen i alle fall en gang i måneden.

Erna Solberg må få til et bedre samarbeid på den borgerlige siden for å ha mulighet til å vinne valget i 2017. Alternativet er at hun vurderer om det kan være grunnlag for at Høyre danner regjering alene.