Anders Anundsen viser handlekraft. Når 1300 står i kø for å få sonet den fengselsstraffen de er dømt til, er det en akseptabel løsning å sende 242 innsatte til soning i Nederland. Nest beste løsninger er ofte bedre enn å la problemer vokse over hodet på en, skriver redaktør Magne Lerø.

Justisminister Ander Anundsen har inngått en avtale om å leie plass til 242 innsatte i Norgerhaven fengsel helt nord i Nederland. Vi har i årevis forsømt å bytte ut fengselskapasiteten her til lands. Selv om flere får sone med fotlenke, er det innpå 1300 som står i soningskø. Det er ikke holdbart på la folk vente i årevis på å få sonet en dom. I tillegg kan etterforskning og straffeprosess ha tatt flere år. Alt går for tregt inne strafferettspleien. Det går så langt tid for å få avslutte en straffesak at det går på menneskerettighetene løs.

Politikerne har i årevis pratet om at noe må gjøres. Alt for lite er blitt gjort. Anders Anundsen vil ikke sitte med ansvaret for denne uholdbare situasjonen. Det vil ta årevis å skaffe de fengselsplassene vi trenger. Nå tar han er grep som er til de beste for flertallet av de som er dømt til soning. De får muligheten til raskere å legge den saken de er dømt for bak seg og komme seg videre i livet.

Alle som er dømt til straff i Norge bør få sone i Norge. Men det ideelle er ikke mulig å få til i praksis nå. Politikerne har i årevis skjøvet problemene foran seg. Derfor skjærer Anundsen igjennom med en kreativt opplegg. Slik skal det gjøres.

Selvsagt er det mange som er imot utradisjonelle løsninger. De fengselsansattes fagorganisasjoner så vel som Datatilsynet og Legeforeningen har gått imot fangeavtalen. SV og Ap har vendt tommelen ned. Nå gjør Senterpartiet det samme.

Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge ber Venstre og KrF sette foten ned for regjeringens omstridte fangeavtale med Nederland.

Sier nei

– Det blir helt feil å legge opp til eksport av fanger til utlandet. De prinsipielle motforestillingene er mange. For det første bærer det preg av å være en utvisning fra riket. For det andre er det problematisk at vi ikke skal håndtere våre innsatte selv, sier Sps justispolitisk talskvinne Jenny Klinge til NTB. Hun peker også på at det blir vanskeligere å rehabilitere kriminelle tilbake til samfunnet når de skal sone i et annet land. Hun ber Venstres landsmøte avvise «å legge rette for en fengselsindustri med eksport av fanger fra Norge» og avvise en ordning som kan bli permanent og en sovepute som gjør at det ikke opprettes flere fengselsplasser her hjemme.

Kostandene med en fange i Nederland vil ligge på samme nivå som i Norge. Det er snakk om å inngå en avtale for tre år, med muligheter for forlengelse.

Prinsipiell og bekymret

Politikere må ikke bli så prinsipielle og bekymret at de ikke våger å prøve nye tiltak. I dag beveger folk seg fritt innen EU. Det handles med alle typer varer og tjenester på tvers av landegrensene. Hvorfor skulle vi ikke kunne utnytte ledig fengselskapasitet i vårt «nesten-naboland»? Ut fra noen av reaksjonene skulle en tro det var Sibir det var snakk om. Det er altså Nederland, vel en times flyreise unna. De innsatte kan få dekket noen flyreiser knyttet til permisjon eller pårørende som skal på besøk. Dette er småpenger i forhold til det vi sparer på å la folk vente på soning. Vi kan sørge for noen ansatte i fengselet som kan norsk, om det skulle være et behov. Ellers er det en og del utenlandske statsborgere med et utvisningsvedtak i bunn som er tenkt plassert i Nederland.

Anundsen har tidligere sagt at de vil vurdere å la norske fanger sone i Sverige. Det har det ikke blitt noe av så langt.

Vårt fengselsvesen står i en humanistisk tradisjon der det er sentralt at fengsel ikke bare er frihetsberøvelse, det er også rehabilitering. Disse aspektene må ivaretas i den soningsmodellen Anundsen nå legger opp til.