Flisespikkerne i Bergen

La Trude Drevland engasjere den taleskriveren som passer henne. Det er formalisme, anstaltmakeri og misforstått kontrollfokus å sette taleskriving ut på anbud, skriver redaktør Magne Lerø.

Fra 2012 til 2014 har ordføreren i Bergen, Trude Drevland, (H) kjøpt taler fra sin faste taleskriver for 1,8 millioner kroner. Innkjøpsavdelingen i kommunen mener avtalen hun har gjort med taleskriver Erling Dahl er ulovlig. De vil ha talene ut på anbud.

– Jeg syns ikke det er noe hyggelig, at noe jeg har gjort vurderes som ulovlig. Jeg har vært i god tro fordi administrasjonen har ment dette var greit, og har ikke hatt grunn til å tro noe annet, sier Drevland til NRK.

Det er vanlig praksis at ordføreren får en rådgiver til disposisjon som blant annet hjelper til med å skrive taler. Med kontorhold, pensjon og sosiale kostander koster det fort 800 000 kroner i året. Og man vet ikke hvor god en fast ansatt taleskriver vil være.

Trude Drevland er meget godt fornøyd med det hun får fra Erling Dahl. Derfor har han fått stadig flere oppdrag. I fjor skrev Dahl 150 taler og fikk betalt 800 000 kroner.

Ordførere og administrasjonen rundt henne har ment at det ikke har vært nødvendig å be om anbud fra talerskrivere. De mener talene kommer inn under unntak fra reglene om offentlig anskaffelser, fordi det er et «subjektive innkjøp», der oppdragsgiver kun mener en leverandør kan levere varene.

Drevland tar likevel selvkritikk for ikke hun ikke har informert om at summene hun har brukt på taleskriving, har økt. Hun akter å finne ut av om innkjøpsavdelingen har rett i at taleskriving må ut på anbud.

Erling Dahl jr. har meget lang erfaring som skribent og taleskriver. Har holdt et par tusen konsertinnledninger på Troldhaugnen og i forbindelse med Festspillene.nn- og utland. Han har skrevet taler for Drevland før hun ble ordfører.

Gruppeleder for Ap, Harald Schjelderup, reagerte kraftig på det høye beløpet det er kjøpt taler for.  Mikkel Grüner (SV) sier til Bergens Tidende at «dette er et eksempel på den pengebruken som har ført Bergen ned i et bunnløst, økonomisk hull. Han krever også konkurranse om oppdraget.

Hvordan i alle dager har kommunen tenkt seg en slik anbud skal se ut? Og hva er poenget? Det finnes garantert noen i Bergen som mener de kan skrive taler til halvparten av det Dahl fakturerer. Skal de da få oppdraget fordi det er billigst? Skal ordførere forholde seg til flere taleskrivere for at ikke en person skal få for mye fra kommunen?

5000 for tale

5000 kroner for en tale om et aktuelt emne er en grei betaling. Det kan ikke sies å være en overpris. Hva betaler ikke kommunen om en kjøper tjenester fra en advokat, et kommunikasjonsbyrå eller en rekrutteringsfirma? Her kan timeprisene ligge opp mot 3000 kr.

En ordfører må ha et støtteapparat rundt seg. Hvis Drevland heller vil betale 800 000 kroner til Dahl for 150 taler som hun er fornøyd med framfor å ha fast ansatt rådgiver og taleskriver, må det være hennes valg.

En tale er et personlig bidrag. Derfor er det den som skal holde talene som må får avgjøre hvem som skal skrive talene for en.

Når det er skjønn som vil være det avgjørende for hvem som får en oppdrag, er det spill for galleriet å sette i gang omfattede anbudsprosesser

Regjeringen har bebudet at de vil gjøre endringer i anbudsreglementet. Dagens regler er for komplisert og det brukes for mye tid hvis en skal følge bestemmelser til punkt og prikke. Regjeringen bør sørge for å gjøre endringer slik at ingen kommer på den tanken at taleskriving må settes ut på anbud.

Støre uten anbud

Vi hadde en liknede sak for tre år siden da Utenriksdepartementet engasjerte journalist Simen Ekeren for å skrive en bok om globale trender i framtiden og hvor daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skulle være hovedpersonene i boken. Bokprosjektet ble møtt med hard kritikk fra opposisjonen. Støre valgte å stanse prosjektet fordi forfatterskapet ikke ble lagt ut på anbud.

Ekeren fikk oppdraget fordi man i UD kjenner hans kvaliteter. Det er selvsagt andre som kan klare å skrive en slik bok, men kriteriet kan ikke være billigst mulig. I UD har de god oversikt over hvilke journalister som kan klare en slik jobb. De gikk til den de mente var den beste og fikk ja. Slik bør det være. Det var ikke store beløpene det var snakk om.

Anbud er meget viktig når det skal kjøpes varer og tjenester som egner seg for å bli satt ut på anbud. Når det er skjønn som vil være det avgjørende for hvem som får en oppdrag, er det spill for galleriet å sette i gang omfattede anbudsprosesser