Politikerne bør høre på hva FNs høykommissær mener før de bestemmer seg for å ta i mot 10 000 nye syriske kvoteflyktninger eller å gi 10 milliarder kroner til dem som bor i flyktningeleirene. Saken er ikke så enkel som idealistene i KrF forsøker å gjøre den til, skriver redaktør Magne Lerø

Lille speil på veggen der, hvem en snillest og mest ansvarlig i landet her». Noe av debatten om hvor mange kvoteflyktninger fra Syria vi skal ta imot, har endt opp på dette nivået. I går sa KrFs påtroppende nestleder, Olaug Bollestad, at det er ingen sak som provoserer henne mer enn de blåblås bremsing om kvoteflyktninger.

-Det provoserer meg noe så gyselig at jeg ikke kan gå på talerstolen å snakke om dette, for da vil jeg begynne å grine, sier hun til Vårt Land.

Slik taler en politiker som ikke er klar for det ansvar hun skal påta seg. Om hun er så følsom på flytningenes vegne og på tuppa i sitt forhold til Frp at hun ikke kan snakke om det, burde hun i det minte hatt vett til å holde tett om det. Nå forsøker hun å drive debatten inn i en saus av føleri og moralisme. Det blir ingen god debatt om nestelederen skal sitte på første benk og sippe over det hun hører. For det er folk i KrF som mener det ikke er opplagt at de skal kreve at Norge uansett skal ta imot 10 000 flyktninger. Halvparten av kommunene som ledes av en KrF-ordfører, tar ikke i dag imot det antallet flykninger staten ber om. De kan da umulig stemme for 10 000 nye flytninger uten å gi et løfte om at de skal ta sin andel.

0,01 prosent

Det er 11,5 millioner syrere som er drevet på flukt. Hvorfor vil ikke KrF at vi skal ta imot flere enn 10 000? Det er ikke mer enn rundt 0,01 prosent av de syriske flytningene. I tillegg kommer millioner av flyktninger fra Afrika og arabiske land som setter livet på spill i synkeferdige farkoster over Middelhavet.

Hvis KrF vil være konsekvent, bør de si som i Sverige: La dem som vil komme. Det politiske flertallet i Sverige mener det er en etisk plikt å ha åpne grenser for syrere. Et slikt standpunkt burde alle partier som nå argumenterer varmt for 10 000 kvoteflyktninger ta.

Noen ganger er det riktig å fastsette et mål og så finne ut av etter hvert hvordan man skal løse de problemene som oppstår. I dag bor flere tusen flyktninger i flere år på mottak fordi det ikke er noen kommuner som vil bosette dem. Skal kommunene direkte ta imot 10 000 kvoteflyktninger, må disse regne med mottaket som permanent bolig i årevis framover. Med mindre politikerne bestemmer seg for å pålegge kommunene å ta imot et visst antall flyktninger ut fra folketall. Det må de gjøre om de bestemmer seg for å ta imot 10 000 i løpet av to år.

Politikerne snakker om en dugnad. Hva denne dugnaden går ut på, er temmelig uklart. Hvorfor har vi ikke gjort en dugnad for de 5000 som venter i et overfylt mottak på å få et permanent sted å bo?

Åpne hjemmene

Fra KrF er det tatt til orde for at folk bør åpne hjemmene sine for flyktninger. Det er selvsagt mulig. Og er det staten som da skal betale? Eller er tanken at de som tar flytninger hjem til deg skal betale holde de både med kost og losji.

Flyktninghjelpen har tatt til orde for at nedlagte skoler og bygninger bør kunne tas i bruk. Det er selvsagt mulig dersom det gis diverse dispensasjoner.

Den måten Erna Solberg kan komme seg ut av knipa på, er å øke bevilgningene til FN drastisk slik at de kan gi flere hjelp der de er og få med seg Frp på å ta imot tre til fem tusen ekstra kvoteflyktninger.

Det er nok mer sannsynlig at flyktninger havner på de rimeligste hotellene som er å oppdrive framfor tomme bygninger som ikke er regulert til boligformål.

10 000 flytninger vil koste staten om lag 10 milliarder kroner i løpet av fem år. Tall fra Statistisk Sentralbyrå som Finansavisen har bearbeidet, viser at kostnadene i løpet av noen årtier kan beløpe seg til 40 milliarder kroner. Først i neste generasjon kan en regne med at bidraget til verdiskapingen blir positivt, forutsatt at Norge da er i en situasjon der vi trenger flere innbyggere for å opprettholde et høyt velstandsnivå.

Hva sier FN?

Politikerne bør summe seg og starte med å si at de i tillegg til dagens bistandsbudsjett i de neste fem årene er rede til å stille årlig to milliarder til disposisjon for å hjelpe flyktninger fra Syria. En bør drøfte med FNs høykommissær hva som er den beste anvendelsen av disse midlene. Kanskje han sier det beste vil være at Norge tar øker kvoten med 2000, det dobbelte av det vi har sagt ja til, og at åtte milliarder blir brukt til hjelp i nærområdene de neste fem årene. Hvis FN sier det beste er at Norge tar 10 000, så klarer vi det hvis politikerne vil og tar konsekvensen av det.

Det kommer ikke til å ende opp med 10 000 fordi Frp ikke vil godta det. Det er en mulighet for at regjeringen kan ryke på denne saken. Det er Jonas Gahr Støre ikke interessert i. Ap faller nå på meningsmålingene, og alt tyder på at det er Aps endring i innvandringspolitikken som er årsaken.

Ap er nok i det kompromissvillige hjørnet. Den måten Erna Solberg kan komme seg ut av knipa på, er å øke bevilgningene til FN drastisk slik at de kan gi flere hjelp der de er og få med seg Frp på å ta imot tre til fem tusen ekstra kvoteflyktninger. Det var det de fleste i Ap så for seg før landsmøtet, men så kom Jonas Gahr Støre med sin sterke markering av at Ap ikke vil ligge tilbake i forhold til KrF, Venstre og SV når det gjelder å stille opp for mennesker i krise.