Jan Tore Sanner tar et skritt i riktig retning med meldingen om kommunereformen som han la fram før helgen, men Stortinget har en jobb å gjøre med å skape nødvendige klarhet slik at reformen kan virke etter hensikten, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er noen titalls kommuner som kommer til å slå seg sammen uansett hva Stortinget til slutt bestemmer, ganske enkelt fordi de ser fordelene med det. Tiden er overmoden for større kommuner der forholdene ligger godt til rette for det. Det er ikke noe i meldingen kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la fram fredag som får de på andre tanker. Det er heller ikke noe i meldingen som utløser jubel og øker fusjonslysten i kommunene. Sanner har sagt at større kommuner betyr flere oppgaver og økt ansvar for kommunene. Fredag fortalte han hva det betyr i praksis. Meldingen inneholder ingen bomber.

Kommunene skal få ansvaret et tjuetalls nye oppgaver blant annet for tannhelse, rehabilitering, hjelpemidler, borgerlige vigsler, natur- og utmarksforvaltning og distrikts psykiatriske sentre.

Regjeringen vil gi kommunene større myndighet i reguleringssaker og forenkle og redusere klageadgang.

– I tillegg skal vi gå gjennom all statlig detaljstyring med tanke på å gi kommunene mer handlingsfrihet. Denne gjennomgangen skal legges fram for Stortinget våren 2017, sier Sanner. De største kommunene kan også få ansvar for videregående opplæring – på visse betingelser.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, er ikke imponert:

– Her flyttes det ikke reell makt til kommunene. De få oppgavene som konkret foreslås overført til kommunene bærer preg av at man overfører kostnader og rene forvaltningsoppgaver. De fleste oppgavene er regelstyrte ordninger som i liten grad krever politisk skjønn eller styrker lokaldemokratiet, sier Pedersen til NTB.

Mer statlig

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, Kommunesektorens interesseorganisasjon frykter reformen kan føre til mer statlig styring ved at flere av oppgavene overføres fra fylkeskommunen til kommunene, ikke fra staten til kommunene.

– En reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivå svekkes, er en reform for enda mer statlig styring. Regjeringens forslag sier nesten ingenting om hvordan den statlige styringen skal reduseres, sier hun.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er går imot at regjeringen vil overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet til kommunene. De mener hjelpemiddelsentralene i Nav over lang tid har bygget opp kompetanse for hva som trengs og at en ikke oppnår noe som helst ved å skrote disse miljøene for å bygge opp ny kompetanse i kommunene.

Det burde ikke være vanskelig for Ap og Høyre å bli enige om hvilke oppgaver kommunene skal ha.

Regjeringen baserer seg på at vi skal ha tre folkevalgte nivåer og skriver i meldingen at «de vil vurdere hvilke oppgaver og hvilket ansvar det regionale folkevalgte nivået bør ha, med hovedvekt på områdene kompetanse, kommunikasjon og næringsrettet innsats».

Dette synes ikke Venstre og KrF er godt nok. KS er av samme oppfatning.

Ta styringen

På dette området må Stortinget ta styringen. Høyre mener vi ikke trenger fylkeskommunene. Det er ikke flertall på Stortinget for å legge fylkeskommunen ned. Det holder ikke at Jan Tore Sanner tar dette til etterretning og sier han ikke har noe imot at fylkes slår seg sammen. Det blir for defensivt. Regjeringen må ha en like klar plan for det regionale nivået som de har for det kommunale. De to nivåene henger sammen.

Fylkeskommunene bør ikke «sultes i hjel» av mangel på oppgaver. De må samtidig innse at med større og sterkere kommuner, er kommunen i stand til å ta ansvar for flere oppgaver selv. Fylkeskommunene bør bli større og få nye oppgaver.

De rødgrønne ga opp forsøket på å lage regioner. Det skar seg fordi de ikke ble enige om hvor mange regioner en skulle ha og hvor stort ansvar de skulle få. De bør hente opp igjen denne saken. Vi trenger å få fylkeskommunene inn i en fornyet regionsmodell.

Regjeringen har nå samlet seg om dele landet inn i 12 politidistrikt. En bør se nærmere på om ikke dette kan være tjenlig regioninndeling.

Helga Pedersen som tidligere gikk inn for å slå sammen mindre kommuner med tvang og nå løper rundt som ambassadør for frivillighetslinjen, har nå snakket nok om alt hun er imot. Vi forstår at opposisjonen skal være imot mye av det en regjering foreslår. Nå bør Ap komme seg ned fra tribunen og ut på banen. Ap og Høyre er enige om at vi trenger færre kommuner. Det burde ikke være vanskelig for Ap og Høyre å bli enige om hvilke oppgaver kommunene skal ha.