Tormod Hermansens medisin for en bedre stat vil virke. Utfordringen for politikerne er å bli enige om nye løsninger framfor å drive på med spill og konkurranse om hvem som er best i styring og ledelse. Hvordan statsforvaltningen skal organiseres er primært et faglig, ikke er politisk spørsmål, skriver redaktør Magne Lerø.

Tormod Hermansen er en av landet fremste byråkrater. Han var i sin tid departementsråd i daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet, statssekretær for Arbeiderpartiet og finansråd i Finansdepartementet. I 1991 overtok han som sjef for Televerket og ledet arbeidet med omskape selskapet til det børsnoterte Telenor. Etter han gikk av som sjef for Telenor har han arbeidet som rådgiver. Han har et kontaktnett av en annen verden, og har vært en viktig rådgiver for sentrale Ap-politikere. Det finnes knapt andre som har så tung erfaring fra både stat og næringsliv som Tormod Hermansen.

I 1989 ledet Hermansen arbeidet med utredningen som fikk navnet «En bedre organisert stat». Det handlet blant annet om hvordan New Public Management-tenkningen kunne anvendes i offentlig sektor. I disse dager summerer Hermansen opp sine erfaringer og råd i boken «En bedre styrt stat», utgitt av Fagbokforlaget.

Ikke stille i dørene

Hermansen har det ikke med å gå stille i dørene. Her er listen med det han foreslår slik Klassekampen presenterer det på sin forside:

Kutt antall departementer til 10-12, reduser antall kommuner i Norge til mellom 100 og 150, kutt antallet fylker til sju eller åtte, styrk fylkesmannsembetet, Riksrevisjonen deles i to og dagens helseforetaksmodell avvikles

Dette er ikke langt unna det Høyre mener – eller for den sags skyld, Arbeiderpartiet som Hermansen hører til. Forskjellen er at Ap ennå ikke har gitt opp foretaksmodellen for sykehusene og Høyre ser fortsatt ikke noe poeng med fylkene.

Så langt er det ingen med politisk ansvar som har sagt «vi gjør som Hermansen sier». Til det er nok forslagene hans for drøye å svelge. Men Kristin Clemet i Civita er ikke langt unna å si hun er helt enig. Hun er i alle fall overbevist om, sier hun til Klassekampen, at Norge vil bli bedre styrt med færre statsråder, altså større departementer. Det har Clemet uttalt tidligere også, og det var de som hadde forventet at Erna Solberg hadde benyttet muligheten til å redusere antallet departementer da hun dannet regjering. Det eneste som skjedde, var at Kyst og Fiskeridepartementet ble lagt inn under Nærings- og handelsdepartementet.

Så langt er det ingen med politisk ansvar som har sagt «vi gjør som Hermansen sier». Til det er nok forlagene hans for drøye til å svelge

Når Erna Solberg ikke tok hardere i, skyldes det flere forhold. Det foreligger ingen plan for hvordan departementsstrukturen bør være og mange departementer er «kjekt å ha» når statsrådsposter skal fordeles.

Styringsmessige utfordinger

Hermansen tar til orde for en utredning som tar opp de styringsmessige utfordringer på statlig nivå. Hermansen vil forenkle og få færre organer som skal styres av folkevalgte. Dessuten må departementer, fylkesmenn, fylker og kommuner ses i sammenheng. Perspektivet må være bredere enn det Kommunal –og moderniseringsdepartementet anlegger i kommunereformen. Det er denne helheten som må på plass for å komme i mål med kommunereformen. Det vil bli færre kommuner, så ut far det vi i dag ser, er det neppe grunnlag for å si at reformen ikke vil få noen resultater.

Jan Tore Sanner bør vurdere på sette ned et utvalg som kan levere en utredning innen desember 2016. Da ville en ha et grunnlag for endringer etter valget 2017. Dette utvalget bør også se på det koordineringsproblemene på beredskapsområdet som Riksrevisjonen har avdekket. Det er en behov for å tenke igjennom om hvordan samordningen kan bli bedre på flere områder i statlig sektor.

Helseminister Bent Høie skal legge fram en melding om sykehusene i Stortinget til høsten. Han har tidligere uttalt at han ønsker en annen organisering enn dagens foretaksmodell. Nå har han fått Hermansen med på laget. Ap er det eneste partiet som holder fast på dagens foretaksmodell. Denne ideen bør de nå slippe. Foretakene har hatt en viktig funksjon i den omstilling som har skjedd innen sykehussektoren de siste 10 årene. Nå trengs de ikke lenger.

Riksrevisjonen har fått en rolle ingen så for seg da man ba revisjonen om ikke bare være opptatt av tall og regnskaper, men av alle vedtak som blir fattet. Riksrevisjonen skal passe på at alle politiske beslutninger blir gjennomført. La Riksrevisjonen fortsette med tall og regnskaper. Behovet for å evaluere det arbeidet som skjer i departementet må en dekke på andre måter.