Mot gresk tragedie for EU

Ennå er det et ørlite håp om at Hellas og EU skal unngå en katastrofe. I så fall må EU ha mer å gi. De klarer ikke tvinge Alexis Tsipras til lydighet. De må stille opp med nye lån for Hellas eller vise for all verden at solidariteten ikke når langt i EU, skriver redaktør Magne Lerø.

Det har vært møter mellom EU og Hellas i 10 timer i løpet av helgen. For knapt en uke siden bruke Angela Merkel like lang tid på å ha møte med statsminister Alexis Tsipras. Merkel investerer mye for å få Hellas til å forbli i euroen. Hun forsøker å overtale Tsipras til å kutte kostander ytterligere for å få kontroll med økonomien.

Hellas og EU inngikk et slags kompromiss for vel en måned siden. Hellas skal få tilført det som trengs for å holde hjulene i gang i fire måneder. I løpet av denne tiden skal regjeringen ha lagt fram planer som viser hvordan de vil få balanse i økonomien. De siste årene har «metoden» vært å kutte offentlige kostnader og øke skatt på bolig for eksempel. EUs syn er at det må kuttes kostnader til en oppnår balanse i økonomien. Deretter kan en sakte men sikkert begynne å få vekst i økonomien. For EU samlet sett ser det ut til at «metoden» etter hvert begynner å virke. Men arbeidsledigheten er like stor og den sosiale elendigheten vokser.

Krisen i Hellas ligger an til å bli en gedigent nederlag både for EU og Angela Merkel. 
Alexis Tsipras vant valget med å love en motsatt strategi. Han garanterte at han ikke skulle føre videre kuttpolitikken. Han vil følge den gamle keynesianske oppskriften som går ut på å bruke penger, få opp etterspørselen og øke veksttakten i økonomien. Når staten ikke har penger, kan ikke strategien settes ut i livet. Tsipras vil skaffe penger ved å få reduserte statsgjelden. Da vil han kunne få lån.  Ingen låntakere har så langt sagt de vil kutte gjelden selv om de innser at Hellas er så pass forgjeldet at landet aldri vil kunne klare å betale alt det skylder.

En plan

Den greske regjeringen har sendt over en plan til EU. Den viser at Tspiras er rede til å svelge et par kameler. Han vil beholde den upopulære eiendomsskatten som han lovet velgerne å fjerne. EU krever at Tsipras kutten i pensjonen, reduserer lønningene og sier opp en stor gruppe ansatte i offentlig sektor. Det blir ikke aktuelt, sier Tsipras.

EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) er langt fra fornøyd med de tiltakene regjeringen i Hellas legger fram. De preges av at regjeringen ikke har tro på den «kuttmedisinen» EU foreskriver. Långiverne har makt til å si nei til å gi Hellas flere milliarder, men de har ikke makt til å tvinge Tsipras til å skrote det programmet han gikk til valg på.

I løpet av denne uken forfaller lån til betaling. Regjeringen har gjort det klart at de prioritere å betale lønn til pensjonister og ansatte. Når regjeringen begynner å misligholde lån, er krisen et faktum.

Tsipras fire valg

Hvis ikke EU gir etter i siste liten, har Tsipras tre valg. Han kan gjøre som EU krever. Da vil han miste all troverdighet og stå igjen som en taper.

Det er blitt antydet at regjeringen kan legge opp til en folkeavstemning om EUs krav.

Den tredje muligheten er at han trekker seg. Det vil overlate Hellas i fullstendig kaos.

Den fjerde muligheten er at han står fram som en leder som skal føre landet ut i en «finansiell krig». I så fall kan han ikke love noe annet enn «blod, svette og tårer», for det blir flere år i bunnløs lidelse om Hellas blir sparket ut av euroen. Men det gir landet en mulighet til å bygge seg opp igjen på basis en sin egen valuta.

Ekspertene er uenige om hva krisen i Hellas vil føre til. Det er de som mener at en det ikke vil få nevneverdige konsekvenser for euroen. Andre mener det blir første skritt på å avvikle euroen over tid. Krisen i Hellas ligger an til å bli en gedigent nederlag både for EU og Angela Merkel.