Når en eier vil sparke både styre og ledelse

Svakheten med et spredt eierskap er at eierne ofte griper for seint inn når ledelsen er på ville veier. Selv om Erik Henriksen ikke eier mer enn 10,1 prosent av selskapet Polarcus, har han god mulighet til å vinne fram når han nå offentlig ber et flertall av eierne bli med på en saftig opprydning, skriver redaktør Magne Lerø.

Styrets oppgave er på ivareta både eierne og selskapets interesser. Det kan skje at disse interessene kommer i konflikt med hverandre. Dominerende eiere kan forsøke å tvinge selskapet til handlinger som ikke er i selskapets eller alle aksjonærenes interesser. Da plikter styret å si stopp. Styrets primære oppgave er å våke over selskapets aksjekapital og sørge for at eierne får den avkastning de kan forvente. Styret skal påse at alle eiere stilles likt.

Det kan også skje at ledelsen, representert ved styret og ledelse, ivaretar egne interesser og at det skjer på bekostning av det eierne er tjent med. Det er det som har skjedd i det børsnoterte seismikkselskapet Polarcus. Siden børsnoteringen i 2009 har kursen falt 92 prosent og gjelden har doblet seg til 5 milliarder kroner. Markedsverdien er på 241 millioner kroner.

Fått nok

Investoren Erik Henriksen er selv god for noen milliarder og eier 10,1 prosent av selskapet. Nå har han fått nok. I Finansavisen i dag forlanger han at hele styret får sparken.

– Hele styret må gå. De må skjønne at de har ledet selskapet helt feil, og aksjonæren må innse det samme. Det sittende styret viser en ansvarsløs oppførsel. Egenkapitalen er i ferd med å nulles ut, og samtidig opprettholder ledelsen og styret en unødvendig dyr og ineffektiv livstil i Dubai, sier Henriksen.

Det hører ingen steds hjemme at et styre får 3,7 millioner og konsernledelsen får 44 millioner kroner for å lede et selskap som går så elendig

I Dubai har man det bra. Selskapet dekker praktisk talt alle utgifter familien har med unntak av mat og den slags, og de betaler ikke skatt. Daglig leder Rolf Rønningen fikk i fjor en lønn på 7 millioner kroner, mens finansdirektør Tom Henrik Sundby hentet ut fem millioner kroner. Og det i samme periode som kursen falt 34 prosent.

Det holdes styremøter fire ganger i året. Ifølge Henriksen flyr de businessklasse og bor på dyre luksushoteller.

– Det hører ingen steds hjemme når aksjonærene og andre kreditorer lider, sier Henriksen.

Ikke smalhans

Det er heller ikke noe smalhans når det gjelder styrehonorarer. Styreleder Peter Rikk fikk en million kroner for styrelederjobben. Til sammen fikk styret utbetalt nærmere 3,7 millioner kroner.

Finansdirektør Tom Henrik Sundby opplyser at lønningene ble redusert med 10 prosent med virkning fra oktober i fjor. Det er da noe.

Erik Henriksen vil rydde opp raskt og effektivt for at ikke selskapet skal gå fullstendig på ryggen. Med et nytt styre på plass, må nok daglig leder og finansdirektør regne med at de må vike plass for nye koster.

Det langsiktige målet for Henriksen er å fusjonere Polarcus med Dolphin Group hvor han har en eierandel på 5,5 prosent.  Konsernsjef Atle Jacobsen i Dolphin Group sier det for tiden ikke er aktuelt. Mer enn det bør han ikke si, for han vet ikke hvilken retning det tar om eierne begynner å røre på seg. I slike situasjoner som de to selskapene er i, kan det skje bevegelser på eiersiden. Nå har Erik Henriksen  vært tydelig på hva han vil, og han nøyer seg nok ikke med bare å snakke.

Det er god grunn til å rydde opp i Polarcus. Det hører ingen steds hjemme at et styre får 3,7 millioner og konsernledelsen får 44 millioner kroner for å lede et selskap som går så elendig. Det viktigste er likevel at strategien legges om.

Eierne har sovet lenge i timen. Henriksen har våknet – med driv og kamplyst. I slike situasjoner pleier eiere som vet hvor de vil å vinne fram. «Kontoret vårt er ikke hellig», sier Tom Henrik Sundby til Finansavisen. Det er svar som tyder på at alvoret er i ferd med å sige inn over dem.