Nytteløs konkurranseutsetting

I Oslo har Høyre lært en lekse om å ri kjepphester så hardt at millioner av skattebetalernes penger sløses bort. En ideologisk styrt konkurranseutsetting tar markedet knekken på, skriver redaktør Magne Lerø.

Høyre og Frp er opptatt av konkurranseutsetting fordi de mener det betyr bedre og billigere tjenester for innbyggerne. På en rekke områder stemmer det. Derfor er det i dag bred enighet om konkurranseutsetting av en rekke tjenester som det offentlige betaler for. Men det er ikke slik at konkurranseutsetting alltid gir de forventede gevinster. Oslo kommune har erfart at det kan bety bitre tap når konkurranseiveren drives for langt.

Det finnes et stort innslag av private barnehager over hele landet. Hadde det ikke vært for at private var klar for å etablere eller utvide driften i barnehager de alt var involvert i, ville Stoltenbergs regjering aldri klart å nå målet om full barnehagedekning. SV, som ivrer for offentlige barnehager, innså at det ville gå alt for sakte om den satsingen de ønsket seg skulle skje i offentlig regi.

10 barnehager solgt

Byrådet i Oslo bestemte seg for å overlate en større del av barnehagedriften til private. Siden 2013 har de solgt 10 barnehager og konkurranseutsatt tre. Det har skjedd til sterke protester fra ansatte og foreldre. Men Høyrebyrådet har holdt fast på troen på at det blir bedre og billigere av å overlate driften til privat. Ideologi trumfer fornuft, er kritikken de er blitt møtt med.

Byrådet i Oslo bør roe ned, legge ideologien på hylla når den ikke viser seg å fungere i praksis og la private barnehager vokse fram der det er naturlig.

I dag skriver Klassekampen at en tredjedel av de ansatte i de tretten barnehagene har sluttet. De fleste har fått seg jobb i en kommunal barnehage. Noen har gått av med AFP. I en rapport konkluderer byrådet med at årsaken til at så mange har sluttet, skyldes frykt for å miste pensjonsrettigheter og komme dårligere ut lønnsmessig. Det viser seg også at driftskostnadene har økt i seks av de ti barnehagene som er solgt. Og fortsatt er det stor misnøye blant de ansatte.

– Et fryktelig dumt og kostbart eksperiment som aldri skulle vært satt i gang, sier Oslo Arbeiderpartis Rina Marianne Hansen til Klassekampen. Byrådet ville nok ikke uttrykt seg slik, men et godt stykke på vei er de enig med henne i sak. De har bestemt seg for å stanse salg og konkurranseutsetting av barnehager. Vi har altså med et byråd å gjøre som tar til fornuften når de ser at kart og terreng ikke passer sammen.

Vil jobbe i kommunen

Det byrådet har erfart, er at ideologi må gi tapt for markedet. De ansatte i barnehagen er den ressursen man er mest avhengig av for å lykkes med å drive en god barnehage. Hovedtyngden av de ansatte synes å være av den oppfatning at det er best både for dem selv, barna og foreldrene i barnehager som drives av kommunen. De har ikke nødvendigvis rett, i den betydning at alle private barnehager er dårligere enn offentlige. Poenget er at de handler ut fra det de tror og mener. Viktig arbeidskraft vender tommelen ned for byrådets prosjekt. De vil jobbe i kommunale barnehager. Slik fungerer det arbeidsmarkedet kommunen opererer i. Når kommunene dessuten ikke sparer penger, men det tvert i mot det koster mer med private barnehager, er det bare å sette strek.

Foreldre og ansatte vil ikke bli tvunget til omstilling de ikke ser poenget med. Å jobbe mot de man skal jobbe for, er krevende. Noe helt annet er det om kommunene ivrer for at private skal starte nye barnehager der hvor det er behov for det. Det er ikke noe galt med private barnehager. Det er ikke grunnlag for å gi private barnehager noe B-stempel.

Byrådet i Oslo bør roe ned, legge ideologien på hylla når den ikke viser seg å fungere i praksis og la private barnehager vokse fram der det er naturlig.