Problemet Anundsen

Igjen har vi fått demonstrert at Stortingets kontrollkomitè først og fremst er et politisk teater. KrF og Venstre driver spillet til nye høyder når de vil lage krise på at asylbarn skal hentes tilbake til Norge, skriver redaktør Magne Lerø.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité seiler konstant under falsk flagg. De gir inntrykk av at de driver en kontrollvirksomhet forankret i objektive kriterier, forvaltningsmessige bestemmelser og konstitusjonell sedvane. Når konklusjonene skal trekkes, er det kun politikk som gjelder. De rødgrønne fremmer mistillitsforslag mot Anders Anundsen for hans håndtering av asylbarnsaken. De som har vært mest kritiske til Anundsen både før, under og etter høringen, Venstre og KrF, nøyer seg med å komme med sterk kritikk. De har i ukesvis forsøkt å gi et inntrykk av at de ikke har bestemt seg. Da Erna Solberg gjorde det klart at hun hadde full tillit til Anders Anundsen, visste Venstre og KrF at løpet var kjørt. Erna Solberg sa indirekte at hun ville stille seg bak Anundsen om det ble reist mistillit mot ham. Venstre og KrF som var mest provosert over Anundsen, måtte ende ut med kritikk framfor mistillit fordi de ikke kunne felle regjeringen. Det ville velgerne aldri ha forstått.

Irritert på Anundsen

Irritasjonen over Anders Anundsen sitter dypt både i KrF og Venstre. I helgen gikk Knut Arild Hareide til det overraskende skrittet å stille ultimatum til regjeringen om å hente hjem utsende asylbarn for å la de få prøvd sin sak ut fra de nye reglene. Venstre og KrF kritikk mot Anundsen er at han satte opp farten med å få uttransporterte barn mens de forhandlet om en ny forskrift som skulle gjøre det lettere for lengeværende asylbarn å bli i landet selv om de hadde fått avslag. Anundsen somlet med å iverksette den politikken KrF og Venstre hadde fått gjennomslag for. For de rødgrønne handler det om at Anundsen surrer med den informasjonen han gir Stortinget.

Når Knut Arild Hareide stiller ultimatum til Erna Solberg er det et varsel om at KrF posisjonerer seg for å ha mulighet for å bryte samarbeidet med regjeringen

KrF og Venstre har vunnet en seier i denne saken. Vi har fått nye regler som fører til at flere asylbarn får bli, men det tok alt for lang tid før de nye reglene kom på plass. Kravet om at asylbarn som ble sent ut i fjor, skal hentes hjem igjen for å få sin sak prøvd etter de nye reglene, møter forvaltningsmessige hindringer. Barna som er sendt ut er vurdert ut fra gjeldende regler. Om politikerne lager nye lover, er reglene den at de skal gjelde fra den tid de blir innført. Når det gjelder asylbarna, mener KrF og Venstre at situasjoner er så pass spesiell at reglene bør gis tilbakevirkende kraft. Det er forståelig at regjeringen vegrer seg for å bryte med de spillereglene forvaltningen opererer utfra for å gi KrF og Venstre en politisk seier.

Rydde opp

Arbeiderpartiet sier det er uaktuelt for dem å kreve at nye regler skal gis tilbakevirkende kraft. Venstre krever at Erna Solberg rydder opp. Den som setter saken på spissen, er Knut Arild Hareide.

Erna Solberg lar seg ikke skremme av Hareides klare tale.

– Et ultimatum skjer ofte i politiske diskusjoner. Det er helt greit, sier hun til NTB. Hun tror ikke det vil påvirke samarbeidsklima.

Når Knut Arild Hareide ikke nøyde seg med sterk kritikk av Anders Anundsen i innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, er det mest nærliggende å tro at han mener det er mulig å presse Erna Solberg til på hente hjem noen asylbarn. Det vil i så fall skje til sterke protester fra Frp. Partiets innvandringspolitiske talsperson, Mazyar Keshvari, sier til Dagsavisen i dag at de tar KrFs ultimatum med «et skuldertrekk og stor ro». Jan Arild Ellingsen (Frp) har tidligere uttalt til VG at «å hente hjem asylbarn, vil være som å kjøre en kniv i ryggen på dem».

Hvis Siv Jensen gir Erna Solberg beskjed om at de ikke akseptere å hente hjem asylbarn, vil Erna Solberg måtte la KrF og Venstre gå på et nederlag. For KrF betyr det i praksis at de setter samarbeidsavtalen med regjeringen på «avviklingsstatus». Det vil han alle skal vite. KrF er på grensen til på bryte.

Men de kan ikke bryte på denne saken. Når de er enige om sak, nye regler for asylbarn, blir det for spesielt å bryte på at disse reglene ikke får tilbakevirkende kraft.

Hvis KrF vil bryte samarbeidsavtalen bør de ha flere saken er asylbarna å vise til. Søndagshandel er en slik sak. Her vil KrF ha støtte både fra handelsstanden og fagbevegelsen.

Når Knut Arild Hareide stiller ultimatum til Erna Solberg er det et varsel om at KrF posisjonerer seg for å ha mulighet for å bryte samarbeidet med regjeringen. Det betyr ikke at regjeringens dager er talte, bare at det blir enda litt mer kronglete for Erna Solberg å seile regjeringsskuta videre.