Regjeringens NRK-besvær

Regjeringen kan spare seg for forslag om omfattende endringer i NRK som Schibsted vil juble over. Det er det ikke flertall for på Stortinget. Lisensen må det nok gjøres noe med.

Høyre og Frp vil kutte i NRK-lisensen og gi NRK beskjed om å konsentrere seg om radio og TV. Det sier i alle fall Svein Hartberg (H) og Ib Thomsen (Frp), partienes mediepolitiske talspersoner, til Dagens Næringsliv (DN). Dagen før sa Kårstein Eidem Løvaas (H) til Aftenposten at NRK ville bli bedt om å sette opp en betalingsmur for nettsiden sin. Først sa han at folk måtte betale et tillegg for å kunne lese NRK på nettet. Meningen var visst at det var dem som ikke har betalt NRK-lisens som måtte betale ekstra. Kulturminister Thorhild Widvey sier det kommer en stortingsmelding i juni. Det som er klart, er at denne ikke bare vil handle om NRK, men også om de kommersielle allmennkringkasterne.

Det ser ut som om regjeringen fortsatt holder et seminar om NRK og at det ikke er mange konklusjoner som er trukket. Før de konkluderer, bør de snakke med Venstre og KrF slik at de ikke går på et nederlag slik det har skjedd gang etter gang når det gjelder pressestøtte.

Det står i regjeringserklæringen at de vil «begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke de frie institusjonenes aktivitetsgrunnlag». Widvey har da også signalisert ved en rekke anledninger at det vil bli endringer for NRK.

Venstre vil ha endringer når det gjelder lisensen. KrF er opptatt av å ikke svekke NRK.

NRK-lisensen treffer ikke like godt som tidligere. Det er stadig flere som ikke kjøper TV, men ser NRK på nett. Løsningen er ikke å lisensbelegge alt man kan se TV-bilder på. Enten må en la hver husstand betale NRK-lisens eller legge den på skatten til hver enkelt. De under 25 år kan for eksempel slippe å betale lisens.

Det koster om lag 100 millioner kroner å administrere dagens ordning. Dersom man skal kreve inn en egen husholdningsavgift, trenger man en egen organisasjon for å håndtere dette. Det rimeligste er å kreve inn NRK-lisensen ved betaling av skatten. Man kan da definere dette som en medieavgift der det meste går til å dekke NRK, men der noe kan brukes til andre tiltak for å styrke allmennkringkasterne.

Det dårligste alternativet er å droppe lisensen og vedta en bevilgning til NRK hvert år. Det skaper for lite forutsigbarhet for NRK.

Samlet løsning

Det burde være mulig for politikerne å samle seg om en modell for finansiering av NRK som er mer fremtidsrettet enn dagens lisens.

Det er verre for regjeringen å få flertall i Stortinget for å vingeklippe NRK. De store medieaktørene ser helst at NRK bare er til stede på nettet som en reklameside for NRKs radio- og TV-sendinger. De har til og med fått med seg Mediebedriftenes Landsforening på at NRK på nett er et problem som det bør gjøres noe med.

Å frata NRK muligheten til å publisere på nett vil være å forflytte dem tilbake i den digitale steinalderen. Nettpublisering er i dag en integrert del av radio og tv-produksjon.

Professor ved Norges Handelshøgskole, Hans Jarle Kind, sier til Klassekampen at Høyre virker mer opptatt av profitten til mediekonsern, som Schibsted, enn det samlede medietilbudet til publikum. Han har vært med på utarbeide en rapport om virkningene av NRKs rolle på nettet som Kulturdepartementet har bedt om. Konklusjonen er at NRK og lokale medier utfyller hverandre mer enn at de konkurrerer. Hvis NRK ikke får publisere på nett eller må opprette en betalingsmur, tror han Schibsted vil rykke inn og konkurrere med de lokale mediehusene.

– Schibsted er en langt farligere konkurrent enn NRK fordi de også vil konkurrere om annonsekronene, sier Lind.

Kommersielle aktører

Det en ikke grunnlag for å hevde at NRK truer mediemangfoldet. Det trues først og fremst av de store kommersielle aktørene. Det er bare å vise til det som skjer i andre land. Det viktigste politikerne kan foreta seg for å sikre mediemangfold, er å sørge for at ikke et fåtall kommersielle aktører legger hele landet under seg.

Det er gode grunner til at NRK er sterkt til stede i alle kanaler på distriktsplan. Det er ikke like viktig at NRK driver en nettavis på nasjonalt nivå. Det er mange nok Oslo-baserte medier. Det er ikke et behov for at NRK følger nyhetsbildet på nett like tett som de andre nettavisene. Ingen har pekt på behovet for at NRK bygger opp en debattredaksjon på nett. Det er heller ikke noe behov for at NRK bygger opp et eget eventbyrå i konkurranse med andre aktører. NRK trenger heller ikke drive over 10 radiostasjoner og tre TV-kanaler.

Kringkastingslisensen gir NRK stabile, høye inntekter. De har kunnet ekspandere i en situasjon der andre medier har måtte bygge ned.

NRK må forholde seg en regjering som har gitt tydelige signaler om at NRK i større grad enn i dag bør konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier rett ut til DN at de signalene som komme fra regjeringen vil ødelegge NRK. Han mener det truer NRKs redaksjonelle frihet.

Kringkastingssjefen bretter opp armene og gjør seg klar til kamp. Dette blir en kamp han må vinne, hvis ikke blir det problematisk for ham å fortsette som kringkastingssjef.

Thor Gjermund Eriksen kan ikke tåle et forbud mot å publisere på nett. Men han må være forbedret på kutt i kringkastingsavgiften eller en omlegging som vil gi lavere inntekter. NRK må også kunne forholde seg til at politikerne gir beskjed om at de ønsker at radio og tv skal prioriteres og be om at det brukes mindre ressurser på nasjonale nyheter på nett som ikke er knyttet opp til NRKs øvrige programvirksomhet.

Hvor mye ressurser NRK vil legge i innholdsproduksjon på nettet, får de finne ut av selv. Folk og politikere forventer kvalitet og høye seer-, lytter- og lesertall for deres hovedkanaler. NRK bør stille seg spørsmålet om de er til stede på for mange ulike sendeflater og om de bør samle ressursene for å levere det bare NRK kan levere.