Solbergs beslutningsvegring

Det ser ut til at Erna Solberg har ventet for lenge med å bestemme seg for hvem som skal vinne i kampen om asylbarna. Hun er i ferd med å miste kontrollen over hvor stort tapet blir for regjeringen, skriver redaktør Magne Lerø.

Striden om hva som skal skje med asylbarna som ble sendt ut av landet i høst og høyst sannsynlighet ville fått bli om regjeringens nye regler var blitt implementert tidligere, fortsetter med uforminsket styrke. Det er barn som har vært lenger i landet enn 4,5 år Venstre og KrF vil hente tilbake igjen. Det dreier seg om 28 barn. Hadde de satt grensen på 4 år, ville det vært 60 barn som kunne ha returnert til Norge. Dette tyder på at KrF og Venstre har lagt seg i et kompromissmodus.

–          Det er viktig å få sikret et modell som gir godt politisk samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen til Dagens Næringsliv lørdag. Saken han snakket om var asylbarna.

Dette tyder på at det ikke er Anders Anundsen som har satt foten ned. Det er Frp. Siv Jensen har sagt til NRK at det ikke er aktuelt å hente hjem asylbarn. Carl I. Hagen har sagt at Frp bør trekke seg ut av regjeringen dersom det skjer. Det er også andre i Frp som ordlegger seg slik i sosiale medier. Stortingsgruppa i Frp er krystallklare på at de ikke er aktuelt å hente tilbake asylbarn. De er lut lei at KrF og Venstre presser seg til innflytelse i sak etter sak.

Knut Aril Hareide har stilt et ultimatum. Han sier rett ut at det vil få konsekvenser dersom regjeringen ikke innfri Venstre og KrFs krav.

Erna Solberg har hatt full oversikt over situasjonen en hel uke.  Det eneste hun vil si er at hun skal finne en løsning. Da budsjettstriden raste som verst i høst, forhold Erna Solberg seg også rolig og løsningsorientert. Hun framholdt at det ofte er stor uenighet og et stort markeringsbehov helt til siste slitt når regjeringen må søke et flertall i Stortinget.

Tidlig i striden rundt reservasjonsretten uttalte Erna Solberg at hun ikke kunne se at det var noen grunnlag for å så tvil om at dette ville svekke retten til selvbestemt abort. De som aksjonerte ble provosert over at hun hevet seg over striden og lot til at hun ikke forsto hva det handlet om. De fikk blod på tann.

Rasjonell holdning

Den sammen holdningen møter Erna Solberg striden rundt asylbarna med. Hun er i sitt sedvanlige rasjonelle modus og bedyrer at de finner en løsning. Hun sa til NTB at de var «greit» at Knut Arild Hareide stilte ultimatum og det det ofte er slik i politikken. Hun pekte på at Høyre og Frp er enige med KrF og Venstre om nye regler. Videre at Anders Anundsen har beklaget at det tok tid for å få dem på plass og at han har vært uklar i det han har sagt til Stortinget. Til slutt minnet hun om at det er ikke vanlig å gi regler tilbakevirkende kraft.

Frustrasjonen brer seg i KrF. De kan ikke foreta seg noe mer. Knut Arild Hareide må vente på svar.

Evnen til å ta det rolig, ikke forhaste seg, tro på at en finner levelige løsninger til slutt er hennes styrke – og svakhet.

Det ser ut til at Erna Solberg har ventet for lenge med å bestemme seg for hvem som skal vinne i kampen om asylbarna. Hun er i ferd med å miste kontrollere over hvor stort tapet blir for regjeringen, skriver redaktør Magne Lerø.enstre skal ha landsmøte helgen etter påske. Vårt Land skriver i dag at flere lokallag at partiet skal legge seg på samme linje som Knut Arild Hareide. Det vil kunne låse saken ytterligere.

Hvis Erna Solberg ikke skjærer igjennom rett etter påske, blir denne saken en hovedsak på landsmøtet. Det vil bli en belastning på samarbeidet mellom regjeringen og Venstre.

Hvis Erna Solberg skjærer igjennom og gjør det klart at det ikke er aktuelt å hente tilbake asylbarn, vil klagesanger høres på landsmøtet. Men vil noen foreslå at Venstre av denne grunnen skal skrote samarbeidsavtalen? Et slikt forslag vil i alle fall ikke få flertall.

Vokser i omfang

Asylbarnsaken vokser i omfang. Det er vanskelig forstå hvorfor Erna Solberg ikke skjærer igjennom. Evnen til å ta det rolig, ikke forhaste seg, tro på at en finner levelige løsninger til slutt er hennes styrke – og svakhet.

Når Solberg i denne situasjonen ikke viser seg som en sterk beslutningstaker, kan det være at hun er veldig i tvil om hva hun skal falle ned på. Hun har sannsynligvis ikke oversikt over hvor smertegrensene til Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande går. Det kan være hun har en plan. Hun kan ikke ofre Frp i regjering nå. Hun trenger Siv Jensen på laget. Regjeringslysten er fortsatt stor i Frp.

Hvis hun rett etter påske gjør det klart at det ikke blir hentet tilbake noen asylbarn, vil etter all sannsynligvis Venstre svelge nederlaget. Velgerne vil ikke forstå det om de dropper samarbeidsavtalen på denne saken.

Hvis Venstre fortsetter med samarbeidsavtalen, er det vanskelig for KrF å bryte ut. Knut Arild Hareide kan komme seg unna med å si at både asybarnssaken og forslaget om søndagshandel bryter så pass fundamentalt for hva KrF står for, at de ikke vil ha en samarbeidsavtale med regjeringen, men gi støtte fra sak til sak.

Det er en invitt til Erna Solberg om å droppe søndagsåpne butikker. Det er ikke en kampsak for Venstre. Dermed kan regjeringen seile videre med samarbeidsavtalen intakt inntil de møter brottsjøene i høstens budsjettbehandling.