Støre i rute

Aps landsmøte benytte sjansen til å lage en ønskeliste som de skal vinne valget på. Om noen saker kan tolkes som om Ap tar et skritt til venstre, passer Jonas Gahr Støre på å minske avstanden til KrF, skriver redaktør Magne Lerø.

Rollene er byttet om. Frps nestleder, Ketil Solvik Olsen, sier til Dagens Næringsliv at Aps landsmøte minner om en hjemme alene fest der pengebruken har gått av skaftet. Han hevder endatil at Jens Stoltenberg aldri ville ha godtatt en slik pengebruk. Den Stoltenberg vi kjenner, er statsminister Jens Stoltenberg. Den som sitter i posisjon, må vise ansvarlighet. Det er to og et halvt år til Jonas Gahr Støre kan komme i sette seg i statsministerstolen. Støre har brukt landsmøtet til tre formål: Å befeste sin egen maktposisjon i partiet, kjøre fram saker som har potensiale i seg for å vinne valget i 2017 og sørge for at avstanden til KrF i alle fall ikke økes, helst reduseres.

Støre hadde ingen reelle motkandidater og ble partileder med massiv oppslutning. I forhold til Jens Stoltenberg som har fått partikulturen inn med morsmelka, ble Støre av enkelte regnet som en  nykommer i partiet. Han her endatil stemt Høyre, og han ble minnet på det denne helgen også. Han er god for femti millioner, har vokst opp på Oslos beste vestkant, flagget ikke tidligere 1.mai, har benyttet seg av privat legevakt og barna har gått på privatskole. Slikt kan få noen til å tenke at han egentlig er en høyremann. Men det er ikke Støre. Han er en helfrelst Ap-mann. Det er ingen som tviler på det lenger. Han blir regnet for å høre til høyresiden i partiet. Det er man heller ikke sikker på. Noen synes Støre beveger seg mot venstre, mens Trond Giske, som ble valgt som nestleder i helgen, beveger seg mot høyre. De to er ikke så opptatt av denne venstre-høyre diskusjonen i eget part. Det saken det nå handler om, og som det er uenighet om, lar seg ikke enkelt plassere på en høyre-venstre akse.

Kompromisskunstneren

Folk visste hvor de hadde Jens Stoltenberg og hva en kunne forvente han landet ned på. Samtidig var han en kompromisskunstner. Han var ikke en som forsøkte å styre partiet med hard hånd, men han brukte den autoritet han hadde når det måtte konkluderes. Jonas Gahr Støre har lagt opp til en enda bredere debatt. Han signaliserer at han vil ha åpen dialog og bidrar også selv til å stille spørsmål uten å gi fasttømrede svar. Han er ikke overbevist om at dagens familiepolitikk treffer godt nok og åpnet for å tenke nytt. Før landsmøtet tok han til orde for en strengere alkoholpolitikk og utfordret både partimedlemmer og andre til å tenke igjennom egne holdninger til alkohol. Her viste Støre mot. Det var nok ikke alle som satte pris på måten han kombinerte politikk med «moralpreik» på.

KrF har nok med stor tilfredshet merket seg Støres nyorientering på familieområdet og hans utspill knyttet til alkohol. Venstre vil si nei til kontantstøtte og de vet at de ikke har noe å hente fra Frp og Høyre når det gjelder en mer restriktiv ruspolitikk. Det er det ikke så mye mer å hente på KrFs hjertesaksområde hos de borgerlige enn hos Ap. Når det gjelder flyktningpolitikken burde det heller ikke by på problemer for KrF og Ap å bli enige etter helgens nyorientering.

Det er mye Støre ikke var tydelig på. Hvorfor skal ha være det nå. Det er to år til valgkampen starer og han vil la prosessene gå i eget parti. Støre ser ut til å være i rute.

Det som telle negativt i en del toneangivende kretser i KrF, er at Ap vil åpne for å anerkjenne en palestinsk stat. Det vil ikke Støre tolke som en endring av politikken i forhold til Midt-Østen. Det dreier seg om hva som er en fornuftig strategi for å få fart på fredsforhandlingene igjen.

Venstre har blitt enig med seg selv om at de hører til på borgerlig side. Det betyr at de ikke skal gå i regjering med eller bli et støtteparti for Ap. I dag møtes partiledelsen i Sp og KrF for å drøfte en styrking av sentrum i norsk politikk. Her er ikke Venstre med.

Også «de grønne»

Skal Støre bli statsminister, må han få med seg Sp og KrF, kanskje også Miljøpartiet de grønne.

Landsmøtet har vedtatt mye som det ikke vil være mulig å finne penger til. Den tid den sorg, tenker Støre. Han lover at han skal bli konkret før valget i 2017. Og så minner han om at Ap har langt flere milliarder å rutte med enn de borgerlige, for Ap legger ikke opp til skattelettelser.

Ap er i angrepsposisjon. De har nå den fordelen at de ikke sitter med regjeringsansvaret. Da kan de i alle fall to år før et valg tillate seg å ha penger til mye. Det vil ikke fungere for Frp å kjøre valgkamp på at Ap vil bruke for mye penger. I 2017 kommer det til å handle om skatt og hva vi har råd til innen utdanning, samferdsel og omsorg.

Når Frp ser Ap liste over hva de vil satse på framover, blir de nok noe mindre lystne på å legge opp til store skattereduksjoner. Redusert skatt er ingen vinnersak for tiden.

Det sies og skrives om at Ap gjør det så bra på meningsmålingene kun ved å sitte stille i båten. Helgens landsmøtet bar ikke akkurat preg av det. Og så var det de som mener Jonas Gahr Støre er en «tåkefyrste» og at det ikke er godt å vite hva han mener. Det var ingen famlende og uklar Ap-leder som sto fram på landsmøtet. Det er mye Støre ikke var tydelig på. Hvorfor skal ha være det nå. Det er to år til valgkampen starer og han vil la prosessene gå i eget parti. Støre ser ut til å være i rute.