Det er en kjent sak at Jonas Gahr Støre og familien har benyttet privat legevakt, privat aldershjem og private skoler for barna.

-Jeg har forståelse for at Støre ønsker det beste tilbudet for sin far, og at de har betalt for et privat eldrehjem vil jeg ikke kritisere. Samtidig er dette unektelig dobbeltmoralsk, når Støre og Arbeiderpartiet er så sterke motstandere av private innslag i eldreomsorgen, sier Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland til DN.

Avisen omtalte i fjor at Ulf Støre i fjor betalte 2000 kroner døgnet på Sollihøgda seniorpensjonat som holder et meget høyt omsorgsnivå både hva mat og pleie angår. Han betalte av egen lomme.

– Det føyer seg inn i rekken av eksempler på at Støre har én moral for seg selv, og en annen moral for folk flest. Da tenker jeg på at Støre har kjøpt private helsetjenester og sendt sine barn på privatskole, samtidig som partiet hans er motstander av begge deler. Høyre ønsker at private tilbud ikke bare skal være forbeholdt dem som har råd til det, men noe folk kan velge selv hvis de ønsker, på det offentliges regning, sier Helleland.

Personangrep

Det er forståelig at opposisjonen kjører opp kritikken mot Støre i forbindelse med Aps landsmøte som avholdes i disse dager. Men kritikken de bærer til torgs må henger på greip. Det gjør ikke Hellelands påstander om at Støre bedriver dobbeltmoral. Han serverer et personangrep det ikke er dekning for.

Mener Helleland på ramme alvor at Støre skal overtale sin far til ikke å betale for et privat omsorgstilbud av egen lomme fordi Ap og Jonas Gahr Støre er imot å legge opp til en sterkere privatisering innen helse og omsorg?

Støre sier til avisen at moren og faren er ansvarlig for sine valg. Det vil ikke Helleland kommentere. Grunnen er selvsagt at han har snakket over seg i forsøket på å ta Støre. Når man gjør en tabbe, er det lurt å rydde oppå etter seg jo før jo heller. Istedenfor surrer Helleland videre med at det Støre sier er typisk «Størks tåkeprat». Det er mulig den slags slår an i den innerste kjernen av Høyremenigheten. Men selv helfrelste Høyrefolk vil nok mene at kritikken mot Støre må holde et høyere nivå enn dette.

Støre har åpent fortalt hvorfor familien en del ganger har benyttet privat legevakt og hvorfor barna har gått på privat skole. Støre er ikke imot privat skoler. Han er ikke imot at folk kan betale av egen lomme det tjenestene ved private legevakter koster.  Han har ikke noe imot at det finnes private sykehjem som tilbyr noe helt annet enn det man får på et offentlig sykehjem. Det Støre er imot er at det skal føres en politikk som betyr at ressurser tappes fra det offentlige helsevesen og de offentlige skolene for at det skal kunne bygges ut flere privat tilbud.

Man kan være uenig med Støre i politikken, men det har da ikke noe med dobbeltmoral å gjøre.

I en boka om Støre som kom i høst, antyder forfatterne Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin at Støre «med sitt selskap Fremstø har beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse».

Formueskatten

Det Støre hadde gjort var, som mange andre, å ta opp lån i eget selskap og innløst det med penger fra det skattefrie utbyttet. Han har også tatt ut ekstraordinært utbytte for å betale formueskatten. Støre har fulgt loven til punkt og prikke. Han har ikke oppdaget et hull i skattelovgivningen som han har krøpet igjennom. Han har gått strake landeveien i fullt dagslys når det gjelder lån, utbytte og skatt.

Støre er en ivrig forsvarer av formuesskatten. Han forsvarer dermed en ordning som koster ham selv noen millioner i løpet av en stortingsperiode. Man må gjerne gi Støre ros for at han ivrer for en politikk som han selv taper på økonomisk. Det forventer han ikke. Han skiller mellom å være politiker og å forvalte sin egen formue.

Helleland bør går noen runder med seg selv og andre i politikken om forholdet mellom politikk og moral. Støre har ikke hevdet Høyrefolk er umoralske fordi de ønsker mer privatisering. Støre holder seg til politikken.

Støre er god for rundt 50 millioner kroner. Når han sier at han er for at rike skal betale mye i skatt, betyr ikke det at vi kan kreve eller forvente at han skal disponere sin egen formue slik at det blir mest mulig skatt av det. Vi kan kreve at han følger det politikerne har bestemt, og det gjør Støre.

Det kan bli et politisk flertall for å droppe muligheten for å kjøpe taxfree-alkohol på flyplassene. Det er ikke noe i veien for at politikere som mener det handler taxfree så lenge ordninger består. Det er ikke dobbeltmoral.

Vi må forholde oss til de argumentene politikerne bringer til torgs for standpunktene de inntar. Det store, store flertallet av politikerne har valgt politikken fordi de vil bidra til å utvikle et godt samfunn. Det er kun et forsvinnende lite mindretall som engasjerer seg ut fra personlig egeninteresse.

Politikerne representerer imidlertid interesser. Mange Ap-politikere kjemper for det som er i fagbevegelsens interesse, KrF-ere kjemper for kirker og kristne organisasjoner de ofte selv er medlem av, Sp- politikere som er bønder på si ivrer for bøndenes interesser osv. Det er legitimt å kjempe for en interessegruppe en hører til når det er kjent for alle. Noe helt annet er det å bruke politikken til å kjempe for egne personlige interesser. Habilitetsbestemmelsen skal hindre at det skjer.