Tvilsomt om beredskap

Riksrevisor Per Kristian Foss bør ikke få status som pave, og rapporter fra Riksrevisjonen bør ikke behandles som hellig skrift. Elendighetsbeskrivelsen av beredskapen oser av formalisme regissert av noen som ikke er eksperter på beredskap, skriver redaktør Magne Lerø.

Det har gått tre og et halvt år siden 22.juli-katastrofen. Det har vært en prioritert oppgave for Storting og regjering å forbedre beredskapen. Ny ledelse kom på plass i Justisdepartementet for tre år siden. To rutinerte politikere har bekledt posten som justisminister. I går kom Riksrevisjonen og fortalte at det praktisk talt ikke har skjedd noen ting. Det er jevnt over status quo. Riksrevisjonen serverer den mest alvorlige kritikken de har rettet mot et departement, forklarer riksrevisor Per Kristian Foss. Han sier endatil at han er «personlig skuffet». Den slags uttalelser fra revisormunn er sjelden kost. Revisorer pleier å holde egen person utenfor og nøkternt presentere sine funn (hvis vi ser bort fra Jørgen Kosmo). Per Kristian Foss følger opp med å si til Aftenposten at Anders Anundsen opptrer som «høy og mørk» i pressemeldingen departementet har sendt ut.

Total svikt

Det er nok av personer som i mediene i dag er «sjokkert over at intet har skjedd». Blant de sjokkerte er selvsagt Abid Raja, Venstres medlem av Kontrollkomiteen. Han vil ha Anders Anundsen inn på teppet til kontrollhøring.

«Statens viktigste oppgave er å sikre borgerne. Så kommer alt annet. Vi skal ikke skape en ny fryktsituasjon. Men hvis noe skulle skje, så kan du ikke regne med å få hjelp. Det er det denne rapporten viser. Den avdekker en total svikt i beredskapen. Den har ikke blitt et tøddel bedre etter 22.juli», sier Abid Raja til Dagens Næringsliv (DN)

Han leser tydeligvis Riksrevisjonens rapport som hellig skrift og betrakter Per Kristian Foss som en pave det bare er å bøye seg for når han taler «ex kathedra» – det vi si i rapports form. Raja kan like godt levere inn mistillitsforslag mot Anders Anundsen til lunsj i dag.

Kjell Inge Ropstad (KrF) nøyer seg med å dele opp Justisdepartementet slik at Anders Anundsen ikke får så mye å holde på med.

Jette Kristiansen har fått det for seg at Anders Anundsen «rett og slett gjør oss til et mer utrygt land og viser null ydmykhet og forståelse». Hun bør gå mer stille i dørene. Det er det som har skjedd fra 2011 og fram til november i fjor, Riksrevisjonen omtaler. Det meste av tiden har Grete Faremo (A) hatt ansvaret.

Beredskapen har ikke blitt et tøddel bedre etter 22.juli», sier Abid Raja

Tidligere justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) sier til NTB at hun står ved tidligere uttalelser om at norsk beredskap har blitt langt bedre etter 22. juli. Hun peker på at den rødgrønne regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å bedre beredskapen, som en stor økning i antall polititjenestemenn, økt trening, investering i IKT og annet nytt utstyr, ny lovgiving og tiltak for å bedre lederskapskultur. Det gikk så langt i sterkere satsing på beredskap i politiet at riksadvokat Tor- Aksel Busch offentlig uttalte at det gikk på bekostning av etterforskingen og kriminalitetsbekjempelse. Men ikke noe av dette ser det ut til at Per Kristian Foss sine inspektører har fått øye på.

I følge NTB kritiseres departementet for følgende:

* Riksrevisjonen mener det er alvorlige svakheter i arbeidet departementet gjør med å lede og koordinere landets beredskapsarbeid.

* Departementet har ikke klart å oppfylle lederrollen i beredskapsarbeidet slik det var forutsatt av Stortinget.

* Departementets oppfølging av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er for dårlig. DSB er departementets viktigste verktøy for å få satt beredskaps- og samfunnssikkerhetspolitikken ut i livet.

I følge NTB får Justisdepartementet kritikk for følgende;

* Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) selv mener departementet gjør det «uklart» hva slags rolle de skal ha i beredskapsarbeidet, og er ikke fornøyd med dialogen med departementet.

* DSB får selv kritikk for å mangle kunnskap om egen måloppnåelse og ressursbruk, og om direktoratets arbeid bidrar til ønskede resultater.

* Tre av ni departementer har i liten grad fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn utført av DSB. Dette inkluderer Justis- og beredskapsdepartementet selv.

* Departementets styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid er mangelfull. Fylkesmennene har fått flere oppgaver, men det er ikke fulgt opp med økte ressurser.

* Departementet følger i liten grad opp resolusjonen som sier at de skal rapportere til regjeringen om funn og manglende oppfølging i andre departementer.

* Det gjennomføres ikke systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser, noe som gjør at samfunnet ikke lærer av feilene som blir gjort

 

Mangel på tilsyn

Det er mangel på tilsyn, oppfølging og evaluering det handler om. Riksrevisjonen mener det må brukes mye mer til på rapportering og tilsyn. Men om det ikke holdes like mange møter med fylkesmannen og skrives like mange rapporter som noen mener er nødvendig, betyr det ikke at beredskapen er for dårlig. Om ikke alle departementer gjør alt DSB peker på, betyr heller ikke det nødvendigvis dårligere beredskap. Det er ikke alle råd man får som er like gode. De som sitter med skoene på, er ofte bedre til å vurdere hva som har reell betydning.

Det hele minner litt om alt politikere har funnet på av systemer, møter, skjema og kontroller for å få ned sykefraværet. Mye av det de har forsøkt seg på har vært bortkastet. Det gir ikke resultater.

Også beredskapsarbeidet preges av at man har funnet på «veldig mye» for å vise at man virkelig ville gjøre mye for å styrke beredskapen. I praksis har ikke de som står midt oppe i det sett alt som like viktig. For Riksrevisjonen skal alt som er bestemt utføres til punkt og prikke.

Uklarhet knyttet til DSB bør det ryddes opp i. Men det vil aldri bli slik at ikke noen i DSB finner grunn til å etterlyse mer klarhet. Det er ikke enkelt å være direktorat med ansvar for alt og ingen ting – men uten å ha beslutningsmyndighet. Perfekt organisering med tverrsektorielt ansvar er ennå ikke oppfunnet.

Snøen som falt i fjor

Den store svakheten med Riksrevisjonens rapport er at den i for stor grad handler om snøen som falt i fjor. De har ikke fått med seg hva som er status i dag.  Anders Anundsen peker på at det er gjennomført en rekke tiltak som har forventer vil gi resultater.

Anundsen sa til Aftenposten i forrige uke at han er overbevist om at en ny terrorsituasjon ville blitt håndtert bedre enn for fire år siden. Han begrunnet det med at man nå hadde på plass en bedre koordinering. Det kan være Anundsen har rett, og at han har tatt fatt i flere av de problemene Riksrevisjonen peker på. Derfor er det for tidlig å si om dette blir en ny krise for Anundsen.

Riksrevisjonen mener de har greie på alt de kommer i berøring med. Men eksperter på beredskap er de ikke. Ekspertisen sitter Anders Anundsen på. Framfor å legge seg flat eller logre for Riksrevisjonen bør han utfordre revisorene og møte til kontrollhøring med en dokumentasjon på at vi har lært noe av 22.juli og at det faktisk har skjedd en god del som gjør oss bedre rustet om ny terror skulle ramme oss. Han vil ha nytte av å ta en telefon til Grete Faremo. Det kan være de er tjent med å stå sammen framfor at Ap og regjeringen skal overgå hverandre i elendighetsbeskrivelser for den perioden de hadde og har ansvaret.