Styringsiveren og rapporteringsregimet har visst kommet for å bli. Det blir ikke verre om universitetene får et styre og at rektor blir ansatt. En sterk rektor, med tung akademisk kompetanse og følgelig høy legitimitet, kan bidra til å styrke universitetene, skriver redaktør Magne Lerø.

Universitetene har historisk sett hatt en fri stilling. Selv om staten eier universitetene, snakkes det ikke om eierstyring her som på andre områder. Grunnen er at forskningen skal være fri. Vi ønsker oss et akademia som fritt kan formidle kunnskap uten å ta hensyn til hva politikerne måtte mene.

Mediene har er gitt en tilsvarende oppgave. Det er ikke grunnlag for å hevde at politikerne har forsøkt å stramme inn på medienes rett til publisering. Statene eier ikke mediene – og pressestøtten som gis, er det ingen ideologiske føringer knyttet til.

Statsfinansiering

Staten eier også NRK, men politikerne forsøker ikke å styre NRK redaksjonelt.  Når NRK er lisensfinansiert, er det nettopp et uttrykk for at NRK skal være fri og uavhengig. Det er folket, lisensbetalerne, som er oppdragsgiveren. NRK lever utmerket med en eksternt styre og en kringkastingssjef med full redaksjonell frihet.

Utviklingen er i ferd med å løpe fra lisensordningen. Lisensen har imidlertid sterke forsvarere fordi ordningen markere NRKs uavhengighet.

Det er solid belegg for å hevde at ansatte i offentlig sektor er blitt utsatt for mer styring de siste tiårene. Ansatte innen undervisning og i sykehusene forteller åpent at de opplever at retten til å komme med kritiske ytringer begrenses. Ledere skaper en press om å opptre lojalt, i betydning «ikke å kritisere de ledelsen har bestemt».

Vi ser ikke den samme tendensen innen akademia, men er det grunn til å frykte det?

I dag er det slik at universitetene velger selv sin øverste leder. Den valgte rektoren fungerer som daglig leder og leder av styret. Ved siden av seg, men underordnet, har rektorene en direktør som er ansatt. Denne spesielle ordningen markerer universitetenes selvstendige stilling. De ledes av den de selv velger som leder.

Regjeringen mener tiden er inn for at også universitetene blir ledet slik det er vanlig i samfunnet for øvrig. De ønsker at rektor skal ansettes og at styret skal ledes av en som kommer utenfra. En rekke professorer har protestert og satt i gang en kampanje for å få regjeringen til å snu. De argumenterer tungt med universitetene frie stilling og den legitimitet som valgt rektor vil ha.

Professorenes frykter sterkere styring og mindre handlingsrom forankret i akademias egne verdier med det regjeringen legger opp til. Det er tvilsomt om ansettelse av rektor vil bidra til det. I forhold til det professorene frykter, har skaden alt skjedd. Det skjer i dag en sterkere styring av universitetene enn for noen tiår tilbake. Motivet er ikke at man ønsker direkte styring over forskningen, men politikerne vil vite at midlene blir brukt til det de skal. Universitetene er underlagt målstyring og rapportering så det holder. Det har ført til et økning i antallet administrativt ansatte.

Det blir ikke mer av den slags om rektor blir ansatt eller om det kommer en styreleder utenfra. Det er heller ikke slik at en ansatte rektor vil ha mindre legitimitet enn en som er valgt. Det avgjørende vil være lederens kompetanse og hvordan lederoppgavene løses.

Optimistiske politikere

Politikerne er for tiden i overkant optimistiske med tanke på alt som kan utrettes med ledelse og styring. Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vet nok at akademia ikke lar seg ikke styre som om det var et departement. Akademia trenger ledere som har ganske lik kompetanse som dagens rektorer. De bør kjenner akademia godt fra eget yrkesliv. Det normale vil være å ansatte en med professorkompetanse, men det må kunne gjøres unntak. Det viktigste er at man finne rektorer som vil lede og har vist at de har evnen til å få flinke fagfolk med seg. Det vil dessuten være en fordel for universitetet at ansettelsesforholdet til en dyktig rektor kan vare betydelig lenger enn dagens valgperioder.

Akademikere må og skal ha stor frihet. Men det trenger også å utfordres, både fra studenter og det samfunnet de skal tjene.

NTNU i Trondheim var en ansatt rektor. Det skal godt påvises at det har beveget miljøet i retninga av de tilstander de protesterende professorer frykter.