Når styreleder i Telenor, Svein Aaser, skal forsøke å roe ned oppstyret knyttet til korrupsjon i Vimpelcom, presterer han fire skivebommer i forhold til styrets ansvar. Jon Fredrik Baksaas aner nok hva Vipelcom holder på med, men satser på at han gjort såpass at han går fri.

Ledelsen i svenske TeliaSonera har fått sparken for måten de opptrådte på da de etablerte seg i Usbekistan gjennom et datterselskap der de hadde en betydelig eierandel. Via Vimpelcom har Telenor, som eier 43 prosent i selskapet, også kommet seg inn i landet. I 2012 ville daværende næringsminister, Trond Giske, forvisse seg om at Vimpelcom ikke hadde gått fram på samme måte som TeliaSonera. Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, kunne da berolige Giske med at lisenskjøpet i Usbekistan hadde gått rettmessig for seg. Det hadde skjedd på en annen måte enn i TeliaSonera.

Sist lørdag dokumenterte imidlertid Klassekampen hvordan Vimpelcom i 2007 overførte 25 millioner dollar til en konto kontrollert av den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova, som betaling for telelisenser i Usbekistan. Nye dokumenter viser at dette har skjedd flere ganger. Vimpelcom kan han tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.

Vimpelcom betalte så seint som i 2011 Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Betalingen kommer fram i rettsdokumenter som ble presentert i Stockholm tingsrätt i forrige uke og som Klassekampen har fått tilgang til. Til sammen har Vimpelcom betalt 55 millioner dollar rett til postboksselskapet kontrollert av presidentdatter Gulnara KarimovaTelenor-sjef

Jon Fredrik Baksaas gikk i 2010 inn i styret i Vimpelcom. Baksaas ville først ikke la seg intervjue om saken i Klassekampen. Forsøket på å stikke hodet i sanden og dysse saken ned, førte ikke fram. Mandag måtte han forklare seg i Dagsnytt 18. Onsdag ble han sammen med styreleder Svein Aaser kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland. Det er også blitt kjent at Baksaas har vært inne til avhør hos Økokrim med status som vitne. Avhøret er gjort på oppdrag fra politiet i Nederland som etterforsker saken.

Uforklarlig forskjell

Så langt har ikke Jon Fredrik Baksaas kunnet forklare hva som gjør at Vimpelcoms lisenser i Usbekistan er innenfor regelverket, mens svenske TeliaSonera opptreden er utenfor. Svenske etterforskere sier Telenor og TeliSonera har opptrådt på samme måte.

Baksaas sier ikke presist hva han har visst og foretatt seg. Han sier han har gjort det han, som styremedlem kan gjøre, for å forvisse seg om at Vimpelcom har fulgt amerikansk korrupsjonslovgivning som de er underlagt.

– Jon Fredrik Baksaas ville åpenbart signalisert til styret i Telenor dersom han mente at det var brudd på regler og forskrifter. Baksaas er en mann av integritet, sier Telenors styreleder Svein Aaser ifølge Dagens Næringsliv.

Det er en merkelige uttalelser fra en så erfaren styreleder som Aaser. At han mener Baksaas er en mann med integritet, kan ikke bruke som begrunnelse for alt er i orden. Aaser velger tydeligvis å ta parti for Baksaas. Han velger å stå solidarisk med sin konsernsjef. Han kunne lagt seg på en annen linje, bedt Baksaas om en orientering og innkalt til et ekstraordinært styremøte. Det ville skapt dramatikk og skapt usikkerhet om Baksaas var i ferd med miste tilliten.

– Basert på det jeg nå vet, har jeg ingen grunn til å tro det er begått noen overtramp fra Vimpelcoms side, sier Aaser.

Dette er en skivebom. Ingen har beskyldt Aaser for å sitte på informasjon om at Telenor er involvert i alvorlig korrupsjon. «Basert på det jeg vet», er ikke det Aaser skal si. Han skal si til Baksaas: «Jeg vil vite alt, raskest mulig».

Aasers tredje bomskudd er uttalelsen til DN om at Telenor er en minoritetsaksjonær i Vimpelcom og derfor ikke kan bestemme hvordan selskapet skal håndtere saken.

Hvis en betydelig minoritetsaksjonær er uenig, skal det protokollføres. Telenor har flere medlemmer i styret. De har makt til å kreve at selskapet legger alle kortene på bordet. Hvis de har sviktet med hensyn til å undersøke påstander om korrupsjon, blir de som styremedlemmer ansvarlige.

Aasers fjerde bomskudd formulerer han slik:

– «Når Baksaas orienterer styret i Telenor om saken, har han i prinsippet taushetsplikt om det han får vite som styremedlem i Vimpelcom. Det han informerer om er i prinsippet det samme som er kjent for markedet.»

Dette er en type formalisme som ikke bærer. Hvis et styremedlem har mistanke om at noen ulovlig foregår i et selskap en eier 43 prosent av, plikter et styremedlem å informere den eieren man representere. Når det Baksaas selv som sitter i styret, kan han ikke la være å informere styret ved på henvise til at han ikke kan si noe annet enn det markedet vet eller at det ikke spiller noen rolle siden Tenor ikke har flertall.

BI-professor Atle Midttun sier til E24 at Baksaas og de andre styremedlemmene enten har vært med på korrupsjonen eller forsømt sitt ansvar. Det er viden kjent at det foregår en utstrakt korrupsjon i et land som Usbekistan. Transparency Internasjonal mener det er så ille at Telenor burde ha trukket seg ut. Telenor har valgt å gå inn i flere land der bestikkelser er vanlig.

Ingen kjenner risikoen for å bli involvert i korrupsjon bedre enn styret. Det er en hovedoppgave for styret å påse at selskapet de leder ikke vikler seg inn i korrupsjon

– Vi befinner oss i en tid hvor århundrer møtes i den globale økonomien. I vår del av verden har vi moderne oppfatninger om hvordan vi skal gjøre forretninger basert på formelle regelverk, mens det i Usbekistan og en del andre utviklingsland nærmest hersker føydale forhold. Det vi kaller korrupsjon, kaller de anstendige vennskapsbevis på at vi vil gjøre business med dem, sier Midttun.

Han påpeker at norske politikere likevel ikke har valgt å forby norske selskaper å drive virksomhet i korrupte land. Statoil har hatt sin korrupsjonsskandale, Hydro sin og Yara ser heller ikke ut til å ha holdt sin sti ren. Nå kan det være turen har kommet til Telenor.

Det kan være at ringreven Jon Fredrik Baksaas har passet på å være aktiv nok slik at han kan fraskrive seg ansvar som styremedlem. Det vil vi først få vite når det blir kjent hva han har visst til enhver tid og hva han har foretatt seg.

Innen politikken gjelder det i noen saker å ikke la en statsråd eller statsminister få kunnskap om noe som kan felle dem om det blir kjent. Da handler det om å etablere «benektbarhet», slik at øverste sjef kan si «de visste jeg ikke». Realiteten er at øverste sjef har sagt «det vil jeg ikke vite». Det kan være noen nede i systemet har spart Baksas for kunnskap. Dermed har Baksaas kunne leve med sine anelser, men ikke med presis kunnskap som måtte ha medført full oppvask om han ikke stilltiende skulle ha godtatt og blitt ansvarlig for korrupsjon.