Når det gjelder Anders Anundsen, må det skilles mellom snørr og barter. Hans lovlige kamp for å få «gjort noe» med Mulla Krekar og hans tvilsomme muskeloppvisning i forhold til KrF og Venstre når det gjelder asylbarna er ikke nok til at han må gå av. Han sitter så langt trygt i stormen.

Ifølge Dagsavisens kommentator Arne Strand, og garantert et knippe utspillspolitikere fra opposisjonen, vil det være en politisk skandale om Oslo Tingrett sier at det ikke er grunnlag for å sende Mulla Krekar til Kyrksæterøra. Det kan ende med at Anundsen må gå, antyder Strand overfor TV2.

Når en statsråd får en vanskelig sak i fanget og kritikerne melder seg, skaper mediene alltid mer dramatikk enn det er grunnlag for. «Statsråden er svekket» er gjerne omkvedet som brukes. Eller flere står fram som «halvveis-profeter» som Strand. De sier ikke hva de er overbevist vil skje, hva de tror kommer til å skje, men nøyer seg med hva som kan komme til å skje. Har man en posisjon, er det ofte nok til at mediene lager et oppslag.

VG nøyer seg med å si at «dersom retten setter foten ned for å tvangsflytte Krekar til Kyrksæterøra, vil det være en alvorlig ripe i lakken for den hardt pressede justisministeren». Og de baserer seg på KrF justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad som sier følgende: «Jeg forventer at dette vedtaket er så godt kvalitetssikret i departementet at det faktisk holder i retten. Det vil være uheldig for hele regjeringen, og øke presset mot justisministeren dersom retten skulle komme til en annen konklusjon».

KrFs parlamentarisk leder Hans Olav Syversen sier at «Dersom retten avviser det halmstrået justisministeren nå klamrer seg til, blir det en tung politisk kamel å svelge» og at det må bli opp til Anundsen selv å finne ut av om han vil leve med det.

Rettsstatens regler

Anundsen har alt svart på det og gjort det klart at han forholder seg til rettsstatens regler.  Er det ikke grunnlag for å sende Krekar til Kyrksæterøra, så vil han ta det til etterretning. Utlendingsloven åpner for at folk som er utvist fra landet, men ikke kan sendes ut, kan flyttes ut av Oslo. PST bekrefter at instruksen som myndighetene ønsker å bruke for å få sendt mulla Krekar ut av Oslo, gjelder flere navngitte personer.

Hvis Krekar får bli i Oslo, er det en pinlig sak for Frp. Da vil det bli klart for alle hvor maktesløs partiet er når det gjelder å få ordnet opp i en sak de mener er særdeles viktig.

En undersøkelse som Dagbladet har fått gjennomført, viser at 65,3 prosent av Frps tillitsvalgte er rede til å bryte menneskerettighetene for å få sendt Krekar ut av landet. Igjen viser det at store deler av partiet lever i sin egen verden. Å bryte menneskerettighetene er ikke i nærheten av det Anders Anundsen kan tenke seg.

Anundsen har ikke brutt menneskerettighetene ved å be politiet sende Krekar ut av Oslo. Han kan kritiseres for å han vist dårlig skjønn, men det står han i. Han har gått så langt han har hatt muligheter til når det gjelder Krekar. Når retten griper inn, viser det at rettstaten fungerer som den skal. Det kan være Frp er tjent med å la Krekar-saken ligge framfor å utbrodere enda mer en sin maktesløshet.

Ikke mistillit

Det er ingen ting i denne saken som tyder på at det vil bli reist mistillit mot Anundsen. Han har vært en lysende stjerne i Frp og ble satt på uriasposten i Justisdepartementet. Siv Jensen var overbevist om at Anundsen hadde kraft og kompetanse nok til å få satt Frp-preg på justissektoren. Det han har lykkes med, muligens for godt. Det er mye som tyder på at han har opptrådt for suverent i møte med Stortinget eller i alle fall overfor KrF og Venstre. Behandlingen av asylbarna har provosert KrF kraftig. Venstre og KrF inngikk en avtale med regjeringen om at de på nytt skulle vurdere om det var grunnlag for at de som hadde vært lenge i landet, kunne få bli. Det ser ikke ut til å ha skjedd. Justisministeren har vært opptatt av å nå målet for hvor mange som skal sendes ut av landet. I følge Bergens Tidende har regjeringen prioritert flere asylbarn framfor kriminelle. Anundsen sto på Stortinget og kritiserte politiet for at de ikke hadde fulgt opp signalene fra regjeringen med hensyn til asylbarn. Erna Solberg fulgte opp og sa det var et eksempel på dårlig ledelse i politiet.

Anundsen har kommet alvorlig skeivt ut i denne saken. Han må møte i Stortinget for å gjøre rede for hva som har skjedd. Der må han gi gode svar og opptre på en måte som kan gjenopprette tilliten. Hvis ikke må han regne med saftig kritikk fra Kontrollkomiteen.

Det er fint lite som tyder på at Anundsen må fratre som justisminister. Det ville ikke Siv Jensen akseptere, i alle fall ikke slik saken står i dag.

Anundsen har også andre tunge saker på sitt bord. Men de må regnes som kurante i forhold til Krekar og asylbarna.

I en presset situasjon får Anundsen også kritikk for at han gjør seg utilgjengelig for mediene når saker begynner å bli vanskelige. Han blir kritisert på lederplass i Aftenposten for kun å ville delta i de sammenhenger han får legge premissene for debatten. Han er tjent med å legge om mediestrategien.

Anundsen blir målt på resultater. Han har havnet i en situasjon hvor det innad i hans eget parti stilles spørsmål med hva han får til og KrF og Venstre har fått nok av det han har fått til. Han står ikke lenger like fjellstøtt som i fjor, men det er ikke en vaklende minister vi har å gjøre med.