Ica-ledelsen tråkket over etikkens grense da de påla ledere å bløffe overfor egne ansatte i månedsvis for å tildekke at en salgsprosses var på gang.

Ica-ledelsen i Sverige, med Per Strömberg i spissen, informerte lederen for Ica Norge, Thorbjørn Theie, om at de heller ville forsøke å selge virksomheten i Norge framfor å satse på at de skulle finne en løsning med Norgesgruppen. Theie hadde hatt mistanke om at noen var på gang før han fikk beskjeden. Han kunne ikke annet enn å forholde seg til det eierne la opp til. Han fikk selvsagt beskjed om ikke å si et ord til noen om hva som var på gang. Ikke nok med det, han skulle late som om ledelsen hadde langsiktige planer. I møter med ansatte manet Theie de ansatte til å trå til for å selge flere varer. Han måtte la noen få nøkkelpersoner i Norge få informasjon om hva som var på gang.

– Jeg kunne ikke fortelle sannheten om hva som skjedde internt, og det førte til mange spesielle opplevelser fra april og fremover. Mens selskapet ble forsøkt solgt, ble vi pålagt å drive en stor verdiprosess mot de ansatte. Vi skulle bedre lønnsomheten og tenke langsiktig. Det ble det tatt en del beslutninger som mange syntes var merkelige. Blant annet måtte vi si nei til mange attraktive lokaler, fordi vi visste at vi snart var solgt, sier han til Dagens Næringsliv.

Spill for galleriet

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Ica Norge beskriver månedene som fulgte som «et spill for galleriet».

– Kjededirektørene holdt sine butikksamlinger og sto, sammen med andre i ledergruppen, rakrygget foran flere hundre kjøpmenn og fortalte om fremtidsvisjoner og manet til kamp. At de måtte bløffe på dette viset gikk veldig inn på dem. Vi som visste, kunne se at de var i ferd med å møte veggen. Det ble tyngre og tyngre å se de ansatte i øynene og forklare alt vi måtte stanse og stadig vanskeligere å bløffe om hvorfor. Pokerfjesene var i ferd med å forsvinne, sier Takle Friis til DN.

Det tar på å lyve, eller bløffe som man kaller det når man argumenterer med seg selv for at det kan forsvares. Når man skal selge en virksomhet, kan ikke prosessen være åpen. Det vil være noen som må gi inntrykk av ingen ting er på gang, at alt går etter planen. Ledere kan komme til å måtte lyve for å sikre seg mot at ikke børssensitiv informasjon lekker ut. En finansminister kan komme til å måtte lyve for å unngå spekulasjon om vedtak som vil få store uheldige konsekvenser om de blir kjent.

Uetisk

Ica-ledelsen går imidlertid lenger enn dette. De forlanger at det skal settes i gang et «spill for galleriet» der hundrevis av ansatte er statister for å skape et inntrykk av at Ica ikke skal selges. Dette er bløff satt i system som ikke kan forsvares etisk. Ica-ledelsen hadde ikke gode nok grunner for å starte spillet. Om det hadde blitt kjent at salg var et av alternativene, hadde det ikke være full krise. Dette var jo kommentert som en mulighet. En annen mulighet var at man ville legge ned deler av virksomheten i Norge. Ica var alt i spill.

Johnny Sletvold, konserntillitsvalgt i for Ica Norge, sier til DN at de tillitsvalgte burde fått vite mer underveis. Han mener måten salget har skjedd på er på kanten av loven. Han klandrer imidlertid ikke Thorbjørn Teie. Det er ledelsen i Sverige som har styrt hele prosessen.

I praksis ville ikke ansatte kunne gjort noe til eller fra i en slik prosess. Den er hundre prosent eierstyrt. Ica-ledelsen hevder at de ansatte fikk informasjon da alt var klart, men før det var formelt vedtatt. Det er greit å mene at de tillitsvalgte burde blitt informert noe tidligere. Det er imidlertid ikke svikt av til den lovpålagte informasjonsplikten som er saken her – det er bløff som strategi og teater som virkemiddel for å forlede de ansatte.