Bomskudd om lederlønninger

Etter åtte år i regjering kommer SV trekkende med forslaget om at ingen sjefer i landets største selskaper skal tjene mer enn statsministeren. Et fortvilet forsøk på å tiltrekke seg velgere ved å surfe på populismens bølge bort fra virkeligheten.

SV-leder Audun Lysbakken er lei av at samtlige partier hver eneste vår er opprørt over lederlønnsutviklingen i selskaper der staten han en betydelig eierandel. De retningslinjene Stortinget har vedtatt, hjelper ikke. Sjefslønningene fortsetter å øke. Nå krever han at de gjør noe med problemet, ikke bare klager høylytt. Lysbakken sier til Dagbladet at SV vil at Stortinget skal vedta at ingen ledere i forvaltningen, eller i selskaper der staten har avgjørende eierinteresser, skal tjene mer enn statsministeren. Det betyr under 1,5 millioner kroner i året.

Det betyr at Helge Lund i Statoil må regne med å gå ned cirka 12 millioner i lønn, Jon Fredrik Baksaas cirka 13,5 millioner og konsernsjef Rune Bjerke i DNB cirka 6,2 millioner kroner.

– Provokasjon

– Erna er den viktigste lederen i Norge, ingen har mer ansvar enn henne, da er det rart at andre statlige ledere skal tjene mer enn henne. De beste lederne er uansett ikke motivert av penger. Stor ulikhet er gift for et samfunn. Store forskjeller svekker tilliten og samholdet i samfunnet. Galopperende lederlønninger er en provokasjon, som undergraver fellesskapet og samholdet i Norge, sier Lysbakken.

Lysbakken har et poeng, men forslaget om at ingen skal tjene mer enn statsministeren er fullstendig dødfødt. De andre partiene på Stortinget tar det ikke på alvor, for de vet at SV driver markeringspolitikk. Det er slikt de kan tillate seg når de er milevis unna regjeringskontorene og kjemper som løver for å holde kontakten med sperregrensen på meningsmålingene.

Ramaskrik

Hvis SV ville operere i virkelighetens verden, kunne de ha foreslått et tak på åtte eller 10 millioner, men det ville utløst et ramaskrik internt. SV kan ikke støtte at noen får 10 millioner i lønn. Derfor må de markere seg ved å foreslå noe de vet aldri kommer til skje.

Styrene i Statoil, Telenor og Dnb vil ikke finne seg i at Stortinget skal bestemme hvilken lønn daglig leder skal ha. De aksepterer dagens retningslinjer som sier at de ikke skal være lønnsledende. De forlanger å få tilby daglig leder konkurransedyktige betingelser.

Stortinget kan ikke diktere hva styrer i børsnoterte selskaper skal tjene. Her må det være markedslønn som gjelder. Politikerne har sovet i timen når det gjelder lederlønnsutviklingen på enkelte områder i det offentlige. Lederlønningen innen sykehussektoren kan godt settes ned, for eksempel. De vil få nok kvalifiserte søkere selv om lederlønningene blir 20–30 prosent lavere. Men en vil ikke få de beste til å lede Statoil om en ikke tilbyr en lønn på mer enn 1,5 millioner kroner.

Audun Lysbakken må gjerne klage over at høye lederlønninger er urettferdig. At fotballspillere tjener mye mer en statsministeren er også et tankekors. Det ser ikke ut til at han har tenkt å gjøre noe mer det. Han kunne jo bedt Stortinget vedta at ingen fotballspillere i klubber som mottar støtte fra staten, skal tjene mer enn en million. Spillerlønninger vil ikke Lysbakken blandet seg bort i. Han vet nok at det ikke vil være noe å hente på det.

Skattevåpenet

Hvis Lysbakken vil drive en kampanje mot høye lederlønninger, bør han la seg inspirere av Francois Hollande i Frankrike, som forsøker å bruke skattevåpenet mot høye lederlønninger. Lysbakken kan for eksempel foreslå at Stortinget innfører 55 prosent arbeidsgiveravgift på den delen av lønnen som ligger over det statsministeren tjener. Da kan staten glede seg over at de får en større andel av de høye lederlønningene enn lederen selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *