Det blir lavere formuesskatt neste år. Hvor store skattelettelser som blir gitt til folk flest, får vi vite klokken 10. Regjeringen tok noen små skritt i fjor på skatteletteveien. I år er skrittlengden økt. Det skjer samtidig med at Knut Arild Hareide har gått knallhardt ut mot skattelette. Han kunne sagt at han ser behovet for å senke skattene, men vil ikke gå så langt som Frp og Høyre.

I et intervju med Aftenposten betegner han det som «galimatias» å legge opp til skattelettelser nå. Han vil vente til Scheel-utvalget er ferdig og man kan starte arbeidet med en ny skattereform. Gir en skattelettelser nå, reduserer man handlingsrommet knyttet til en ny skattereform.

– Jeg mener Regjeringen ikke må gjøre nye, større endringer. Hvis hele det økonomiske handlingsrommet for eksempel brukes til å fjerne formuesskatten, blir det meningsløst i den situasjonen vi befinner oss i. Vi kan ikke risikere at Regjeringen gjennomfører skattekutt nå som fører til flere nullskattytere. Har folk først blitt nullskattytere, er det som kjent ikke lett å få dem til å betale skatt igjen, sa Hareide til Aftenposten i slutten av august. Han vil at eventuelle skatte- og avgiftskutt i 2015-budsjettet må dekkes inn ved at andre skatter eller avgifter økes tilsvarende, for eksempel grønne avgifter og skatt på forbruk.

Hører ikke på Hareide

Det ser ut til at Siv Jensen så langt har vendt det døve øret til Hareide. For et par dager siden sa Hareide at det er helt uaktuelt å støtte et skattekutt på 10 milliarder. Budsjettet Siv Jensen legger fram innebærer et skattekutt på 8,6 milliarder. Kutt i formuesskatten utgjør 4,1 milliarder kroner.

Hareide har gått så hardt ut mot skattekutt at selv om Siv Jensen dropper halvparten av de skattekuttene hun foreslår, vil Hareide stå fram som den som har tapt skattestriden. Det skal veldig mye til for at KrF klarer å svelge unna et budsjett Høyre og Frp kan leve med, men Frp og Høyre er dømt til å bli enige med KrF og Venstre. Erna Solberg kan ikke tillate at hun må tre tilbake som statsminister etter ett år. Er det noe Siv Jensen vil, så er det å være finansminister. Det gir Venstre og KrF gode forhandlingskort.

De lekkasjene som har kommet, tyder på at Frp har fått godt gjennomslag i budsjettet. Frp har hatt et sterkt behov for å vise at de gjør alt de kan for å endre den politiske kursen i landet. Frp-ledelsen satser på at velgerne aksepterer at det er Stortinget som bestemmer. Det er avgjørende for Frp å vise velgerne sine at de har gjort det de kunne for å få gjennomslag. Siv Jensen er opptatt av å formidle til velgerne at det ikke hjelper å stemme på andre partier.

Knut Arild Hareide merker alt protester fra eget parti om å ikke slå følge særlig langt på høstens budsjettvei med Høyre og Frp. De har merket seg nyorienteringen i Ap med Jonas Gahr Støre som leder, og mener KrF må orientere seg i retning av Ap. I dag sier Støre til Dagsavisen at han gjerne kan tenke seg et regjeringssamarbeid med KrF, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet. Trond Giske, som tradisjonelt regnes som tilhørende venstresiden i partiet, sier han ønsker at KrF og Ap finner sammen i regjering.

KrF har alternativer. Det gjør det ikke enklere for partiledelsen. Knut Arid Hareide kan tenke langsiktig og ha som mål å komme i regjering med Ap. Erna Solberg og Siv Jensen har ikke noe annet alternativ enn å komme KrF og Venstre i møte.