Gode arbeidstidsendringer

Det er ingen grunn til å gi arbeidsgiver økt styringsrett over arbeidstiden. Poenget må være å gi ansatte som ønsker å jobbe mer muligheten til det, og at man kan avtale større fleksibilitet lokalt.

Protestene mot endringene i Arbeidsmiljøloven kommer fra mange hold og ut fra høyst ulike motiver. Leser en Arbeidstilsynets høring, får en inntrykk av at vi beveger oss helt på grensen av hva som er forsvarlig her til lands. Blir det mer overtid eller lengre arbeidsdager, går det ut over arbeidstakerne. De vil bli mer stresset og syke. Dette blir for enkelt. De fleste arbeidstakere tåler å jobbe noen timer mer hver uke i perioder, men blir det lagt opp til mye overtidsjobbing i lange perioder, vil det slå negativt ut for en del.

Det finnes imidlertid ansatte som gjerne jobber mer enn normal arbeidstid fordi de har krefter til det, de liker å jobbe og trenger penger. Det blir mulig å jobbe mer med de endringene regjeringen legger opp til. Det vil mange arbeidstakere være fornøyd med.

Dagsavisen har et oppslag i dag om frykten for at familier settes i en vond tidsklemme med den nye Arbeidsmiljøloven. Særlig aleneforsørgere frykter konsekvensen av at de kan bli pålagt mer overtid. Det bør de ikke kunne bli. Det bør være bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som sikrer at aleneforsørgere og ansatte med et betydelig omsorgsbehov ikke blir pålagt overtid mot sin vilje. Det kan ikke være fritt fram for arbeidsgivere.

Når det gjelder doble vakter, altså inntil 16 timers arbeid en dag eller to lange arbeidsdager en helg for eksempel, er dette noe som må avtales mellom arbeidsgiver og ansatte lokalt. Det er ikke noe arbeidsgiver kan bestemme. Det har vært god erfaringer med «oljeturnus» innen helsesektoren. Ansatte ønsker selv slike ordninger. Hvis de er enige lokalt, bør de få frihet til å prøve ut slike turnuser.

Det samme gjelder helgearbeid. Det er stor motstand fra fagforeningshold over at ansatte skal arbeide oftere enn hver tredje helg. Det er mange ansatte som er skilt og med delt omsorg for barn. De er interessert i å jobbe mest mulig når de helgene de ikke har barna hos deg. Det må det legges merke til.

Flere av de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven, vil og de ansatte større muligheter til fleksibilitet. Lokale tillitsvalgte skal sikre at det tas behørig hensyn til ansattes interesser.

Arbeidstakerorganisasjonen sentralt vil miste retten til å godkjenne lokale ordninger. De kjemper for å beholde den posisjonen de har i dag. Men i framtidens arbeidsliv, er fleksibilitet nøkkelord. Det betyr at avgjørelsesmyndigheten må ligge lokalt. Det er de lokale tillitsvalgte som vet hva ens egne medlemmer er opptatt av. I de lokale avtalene må det også i større grad kunne tas mer hensyn til den enkelte. Vi trenger færre standardopplegg og større individuell tilpasning innenfor rammer som lokale tillitsvalgte har kontroll over.

Det skjer i dag flere hundre tusen brudd på arbeidstidbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Det har skjedd i årevis. De rødgrønne maktet ikke gjøre noe mer det. Med flere av de endringene som foreslås, gis det nye muligheter for å holde seg til loven.

Den oppmykningen det legges opp til, er et skritt i riktig retning. Men det er ingen grunner til å gi arbeidstaker ensidig økt styringsrett over de ansatte. Poenget må være å gi ansatte som vil jobb mye anledning til det inne for ansvarlige rammer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *