KS har rotet det til for seg selv i årets forhandlinger med lærerne. Nå må de enten la lærerne vinne eller starte en krig mot lærerne som de vil vinne – og skolen tape. Et slikt sjansespill er regjeringen neppe med på.

Taperne i årets lønnsoppgjør for lærerne står i kø. Fremst i køen står KS. De kommer til å få en huskestue internt når de nå skal finne ut av hva de skal gjøre for å løse konflikten som er i emning. Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, har anbefalt et forslag som 73 prosent av lærerne har stemt ned. Hun har ingen sterk stilling i forbundet, for å si det mildt. Sist i køen av tapere står alle lærerne. At de står i køen som tapere, vil de neppe være med på selv. De er kampklare og tror de vil være blant vinnerne når slaget er over.

Det er sjelden det blir vinnere av en streik i offentlig sektor. Løpet er lagt i forhandlingene, og det er gjerne kun små justeringer som blir resultatet etter en streik. I den tiden Ragnhild Lied har vært leder, har lærerne streiket to ganger. Disse streikene har de fått minimalt ut av.

Arbeidsgivers holdninger

Streiken i år har en annen karakter. Det er ikke kroner og øre de strides om. Vi har fått en streik som handler om arbeidsgivers holdning til sine ansatte. Slik opplever i alle fall arbeidstaker det. «Vi vil ikke bli kontorrotter.» «Vi vil ha frihet til å utføre faget vårt slik at det blir best mulig for elevene.» «Det er misbruk av arbeidstid å forlange at alle skal være på skolen 7,5 timer hver eneste dag.» «Vi godtar ikke at arbeidsgiver tviler på om vi gjør jobben vår.» «Vi nekter mer kontroll.» Slik argumenterer lærerne i mediene i dag.

Pessimisme

En del lærere har skrevet innlegg de siste ukene som oser av pessimisme på skolens vegne framover. De peker på at en rekke lærere kommer til å gå av med pensjon de nærmeste årene og at en ikke vil få mange nok lærere som vil underlegge seg det styringsregimet de aner konturene av.

KS varslet i vår at de ville at lærerne skulle jobbe som andre ansatte i kommunen med 37,5 timers arbeidsuke og fem uker ferie. Tanken var at rektor skulle legge til rett for hvordan tiden skulle fordeles mellom undervisning, forberedelser, etterarbeid, teamarbeid og diverse administrative oppgaver.

Det første motargumentet lærerne slo til med var at det var meningsløst at de skulle være til stede på skolen når elevene ikke var der. I dag er avtalen at lærerne jobber 42 timers uke når elevene er til stede og har fri når elevene har fri.

Oppgi posisjonen

KS fant etter hvert ut at de måtte oppgi denne posisjonen. De startet de formelle forhandlingene uten å kreve at lærerne skulle bli fratatt den lange sommerferien, eller avspaseringstiden. Det KS holdt knallhardt på var at lærerne skulle være til stede på skolen 37,5 timer hver uke når de faktisk skal jobbe 42 timers uke. Et urimelig krav er det ikke. Hovedtyngden av lærere tilbringer 37,5 timer på skolen. Men det er en del lærere som er på skolen så lite som mulig. Det irriterer en del rektorer – og en del andre lærere også.

KS var ikke til å rikke på kravet om 37,5 timers tilstedeværelse. Utdanningsforbundets ledelse syntes ikke dette var et godt nok streikegrunnlag. De var redd de ikke ville få nødvendig støtte i opinionen. Derfor anbefalte de forhandlingsresultatet under tvil når KS gikk med på at det måtte være en forutsetning at det var tilfredsstillende kontorforhold for lærerne om alle skulle være til stede hele dagen. Etter forhandlingene har de vært uenige om hva det betyr.

Nå har lærerne talt. De er ikke interessert i en vanlig ni til fire jobb. Det er slitsomt å være lærer. Det et blytungt om en mister motivasjonen. Frihet til å jobbe når det passer den enkelt best, har vært en egenart ved læreryrket til alle tider. Jobben skal gjøres. Derfor er arbeidstiden regulert med antall timer en skal undervise og hvor mye en plikter å være til stede på skolen. Lærere krever frihet til å sitte hjemme å rette norskstiler hvis en selv synes forholdene ligger bedre til rette for det hjemme enn på skolen. Det er knyttet en frihet til læreryrket som lærerne ikke akter å oppgi.

Det er noe gammeldags over kravet om at alle ansatte skal jobbe etter nøyaktig samme mal hver eneste dag. Arbeidsgivere i dag er opptatt av å møte individuelle behov. KS går motsatt vei og fremstår som stivbeinte og sentralistiske.

Hvis KS vil, kan de klare å knuse det læreropprøret som er på gang. De kan svare med lockout som I Danmark. Da griper regjeringen etter kort tid inn med tvungen lønnsnemd. KS kan insitere på at de ikke vil ha noen spesialavtale for lærere.  De får finne ut av det i de enkelte kommunene og i skolene. Det kan gå bra flere steder, mens andre steder vil det være en ulykke for skolene. En slik strategi vil være et sjansespill de lux. Erna Solberg og Jan Tore Sanner vil nok jobbe i kulissene for at KS skal finne en måte å komme lærerne i møte på. Det betyr at KS må gi seg, innse nederlaget for den linjen de har fulgt i forhandlingene. KS er ikke der i dag. De vet ikke hvor de er. De må samle seg for å finne ut av hvordan de kan komme seg ut av den ulykken de har havnet i.