Vi får da ingen bedre skole ved å tvinge lærerne til mer samarbeid og tilstedeværelse. Lærere må ha frihet til å gå sine egne veier hvis elevene er fornøyde og det gir gode resultater. Det virker ikke som om KS er rede til å slakke på styringsgrepet.

Lederen for KS, Gunn Marit Helgesen sier til VG at hun er enig med lærerne at det er for mye rapportering i skolen. Det er da noe. Men det er uklart hvem som er skurken her. Er det staten som finner opp all denne rapporteringen som alle nå snakker nedsettende om eller er det kommunene? Rapporteringen er «funnet opp» for å skape en bedre skole. Rapporteringens mødre og fedre vil hevde de gjør det til elevenes beste. All rapportering har en god hensikt. Det er ikke vondt ment. Men dette er altså KS og lærerene enige om å gjøre noe med. Det må tas fram ei øks, men det er uklart hvor det skal hugges og hvem som skal hugge.

Både KS og Utdanningsforbundet skal ha møter i dag. VG mener de vil forsøke å rette en felles henvendelse til regjeringen. Hva det skal gå ut på, er ikke godt å si. De vet at det er nytteløst å be om en ekstrabevilgning til økt lønn eller pålagt overtid. Det kan være de vil be Torbjørn Røe Isaksen love dyrt og hellig at han skal finne på noe som gjør at lærerne må bruke mindre tid på rapportering. KS har et behov for å trekke regjeringen inn i konflikten. Det er ikke Utdanningsforbundet imot.

Har tillit

Gunn Marit Helgesen kan ikke få sagt ofte nok at hun har tillit til lærerne. Hun vil ha en løsning og vil være fleksibel, sier hun til VG. Det gjelder også spørsmålet om hvor lenge lærere skal være på skolen.

– Vi har gått bort fra våre krav om årsramme, vi har gått bort fra leseplikt og det er ikke vi som foreslo 7,5 timer daglig. Vi er villige til å finne løsninger, men den må bygge på at lærerne skal ha mer tilstedeværelse på skolen, sier Helgesen.

Her står de og stanger, for lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at det er viktig at KS i dag gjør det klart at de ikke krever mer pålagt tilstedeværelse enn i dag.

KS vil ha mer tilstedeværelse fordi «lærerne i tillegg til ren undervisning i større grad skal være med i dialog og debatt på skolen for å utvikle undervisningen og skape enda mer levende pedagogiske miljøer på den enkelte skole», sier Helgesen.

Økt tilstedeværelse gir en bedre skole, mener KS. Økt tilstedeværelse har gjerne med kontroll å gjøre. Lærerne mistenker KS for at det er det som ligger bak, men KS hevder det ikke er det. De mener økt tilstedeværelse gir bedre undervisning og en bedre skole for lærerne.

Vi er altså der at politikerne, lederne, administratorene mener lærerne ikke vil være med på det som gir den beste skolen. Er det altså slik at læreren ikke vil gjøre det som er best for skole og elever?

Det finnes lærere som tar for lett på det, som kjører samme plata år etter år og visner hen i mangel på pedagogisk fornyelse og kraft. Men de fleste lærere står på og jobber fulle årsverk og mer enn det. De vil ha frihet til å avgjøre hvor og når de skal forberede seg til timene og rette prøvene. Det er forståelig.

Ikke funksjonærer

Det er forståelig at KS også presser på for mer tilstedeværelse siden de er overbevist om at det er en fordel både for skolen og elevene.

Det virker som om læreren er så lut lei rapportering og tilstedeværelsespress at de har gått i vranglås. Det de krever er i virkeligheten at KS skal legge bort styringstenkningen sin. De vil ikke være funksjonærer som gjør det ledelsen i kommunene bestemmer og som rektor formidler. De vil være lærere med stort ansvar og stor frihet. De vil ikke strømlinjeformen, støpes i samme formen, opptre som ferdig programmerte undervisningsfunksjonærer som gjør det som det ble flertall for på teamet eller som er blitt bestemt høyere opp.

Vi burde fått mer pedagogikk inn i lærerstreiken. Det er en tematikk her som handler om den enkelte lærers frihet, både pedagogisk og arbeidsmessig, som står i motsetning til den styrings – standard- og rapporteringstenkning KS representerer.

De streikende lærerne vil ha KS til å erkjenne at de følger et spor som bærer galt av sted. De har fått blod på tann og krever at KS vender om. Intet mindre. Dette er tungt for KS. Det er da vitterlig skoleeier som har styringsretten. Det er da vitterlig folkevalgte politiker som skal bestemme hva slags skole vi skal ha. «Nei», sier lærerne, men de er kloke nok til ikke å si det høyt. Pedagogene mener de burde fått bestemme mer i norsk skole, i alle fall over hvordan det skal undervises. Og selvsagt vil de være konger over det som skal skje i klasserommet i «deres time». Da er det den enkelte lærers motivasjon, gnist, tro på at det en gir seg i kast med er best mulig som skaper det gode læringsmiljø og de beste resultatene.