Tiden er inne for USA, EU og Nato til å skrifte strategi i møte med Vladimir Putin. Ved å akseptere at Krim er blitt en del av Russland og at Ukraina ikke bør bli medlem av Nato, kan det settes en stopper for en meningsløs opprustning og en ny kald krig.

Torsdag kom USAs utenriksminister, John Kerry, til Ukraina for å møte president Petro Porosjenko.  for å drøfte hva USA, Nato og EU kan bidra med for å løse krisen i landet. EU og Nato har gjort det klart at de ikke vil støtte ledelsen i Kiev militært. Ukraina er ikke med i Nato, men ønsker sterkt å bli det. Det er problemets kjerne. Det har i særdeleshet USA problemer med å forstå.

Om ikke Nato vil sende tropper til Ukraina, utelukker ikke amerikanerne at de kan skaffe Ukraina mer moderne våpen. Det vil gi ledelsen i Kiev betydelig større slagkraft mot de russisk støttede opprørerne i sør. Samtidig er det oppskriften på enda mer elendighet. Vladimir Putin kommer til å svare med å tilby opprørerne flere våpen med økt slagkraft. Tallet på døde, både militære og sivile, vil øke radikalt om krigen trappes opp mer våpen med større ødeleggelsespotensiale.

Natos militære øverstkommanderende, general Philip M. Breedlove, og deler av den amerikanske administrasjonen mener tiden er inne for å prøve denne strategien. De argumenterer med at Putin vil få problemer på hjemmeplan om stadig flere russere kommer hjem i kister. De tar fullstendig feil. Dette vil Putin bruke som begrunnelse for å trappe opp krigføringen.

Ingen mykere Putin

Det er ingen tvil om at sanksjonene som EU har innført virker. Russisk økonomi har fått en knekk. Men intet tyder på at det vil knekke Putin. Sanksjonene har ikke gjort Putin mykere og mer samarbeidsvillig. Han bruker EU-sanksjonene som bevis på at Vesten er i ferd med å rotte seg samme mot Russland. Den politikken EU og Nato fører, gir næring til økt russisk nasjonalisme og styrker Vladimir Putins posisjon. Det er på tide at EU innser de maktpolitiske realiteter. Det er økende misnøye innad i EU mot sanksjonslinjen. Den fører jo ikke til noe som helst, annet enn til å svekke økonomien både i USDA, Russland og EU.

Nato og EU burde ha muligheten for innrette seg etter at Russland ikke vil akseptere at Ukraina blir medlem av Nato. Ingen bør kunne forstå det lettere enn USA. De har de siste tiårene deltatt i utallige konflikter verden over med den begrunnelse at USAs interesser var truet. Stormakter opptrer slik Russland og USA gjør.

Nato eksisterer fordi vi fortsatt opplever Russland som en trussel. I disse dager opplever Russland Vesten som en trussel. Putin er blitt enda mer oppsatt på å skaffe seg en buffer mellom Russland og Nato. Man kan gjerne mene at det ikke burde være slik. Men slik er det.

Da Jens Stoltenberg i NRK før jul ble spurt om Ukraina kunne få bli medlem av Nato, svarte han at det for tiden ikke er aktuelt. Han kan ikke si noe annet enn det Nato-lederne forventer. Det han burde sagt, var det det ikke er aktuelle politikk fordi det vil bidra til å øke spenningene i forhold til Russland, noe verken USA eller Russland er tjent med.

USA i kulissene

Det er uklart hvilken rolle USA spilte i kulissene da Ukrainas valgte president, Viktor Janukovytsj, ble tvunget til på trekke seg for et år siden. Da Janukovytsj ble erstattet av en mer vestlig orientert regjering, oppsto det en ubalanse. Denne utlignet Putin med å legge under seg Krim. USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger mener dette var et forståelig mottrekk. Putin måtte sikre seg at han hadde full kontroll over Svartehavsflåten som har base der. Slik situasjonen utviklet seg i Ukraina, er det neppe tvil om at et overveldende flertall av befolkningen på Krim ønsket å høre til Russland framfor Ukraina. Det er russere som befolker Krim, og de har aldri forstått hvorfor de en gang ble «gitt bort» til Ukraina.

Framfor å akseptere det som skjedde, satte Nato og EU i gang med sanksjoner. Dermed var opptakten til en ny kald krig i gang. Nå tolkes alt Putin foretar seg som bevis på at han har ambisjoner om å legge flere land under seg. Heller ikke vi i Norge kan være rygge for hva russerne vil finne på.

Ukraina er på konkursens rand. EU og USA er ikke i stand til å bidra med det som trengs for å skape levelige forhold for befolkningen. EU står til halsen i egne økonomiske problemer, men de kjører på med sanksjoner som også svekker økonomien i EU ytterligere.

Nå reiser Jens Stoltenberg fra land til land i Nato for å få politikerne til å øke forsvarsbevilgningene. Argumentet er Putin og alt hva han kan finne på. Om det er økonomisk krise i Russland, blir det så visst ikke smalhans for de militære styrkene. Putin legger opp til en voldsom økning i bevilgningene til forsvaret. De skal i 2015 bruke mer penger på militæret enn på velferd. «Vi må det», kan Putin si og vise til Nato og EUs opptrapping for å knekke Russland.

I USA øker Barack Obama militærbudsjettet med 300 milliarder kroner neste år. «Vi må jo det», kan Obama si og vise til Putins opptrapping for å legge under seg deler av Vesten. Obama prioriterer forsvaret samtidig som det legges fram rapporter som viser at samfunnet er i ferd med å bryte sammen på grunn av 15 millioner barn som lever i ussel fattigdom.

Den opprustningen som skjer, kan ikke forsvares. Det Russland, EU og USA minst trenger, er flere våpen.

Den strategien EU og Nato bør prøve overfor Vladimir Putin, er å akseptere at Krim er blitt en del av Russland og at Ukraina ikke skal bli medlem av Nato eller på annen måte delta i et vestlig militært samarbeid. Så får en se om det er mulig å finne en løsning for de delene av Ukraina som ikke har tillit til ledelsen i Kiev og er opptatt av at Russland skal garantere for deres sikkerhet.