Tragedien i Yara

De tidligere direktørene i Yara, som er tiltalt for korrupsjon, retter våpnene mot hverandre i retten. Om Økokrim klarer å bevise at de alle er skyldige, er et åpent spørsmål.

Korrupsjonssaken i Yara startet i 2008 da Tor Holba, som frontet forhandlingene om å etablere en ny gjødselfabrikk i Yara, meldte fra til konsernsjef Thorleif Enger om at det var kommet et krav om utbetalinger av et honorar. Holba mener derfor at han er en varsler.

Økokrim er av en annen oppfatning. De hevder at det ble utbetalt bestikkelser til Mohamed Ghanem, sønn av Shukri Ghanem, som på det tidspunktet var oljeminister i Libya. Det skal være inngått en avtale i 2007 om at Ghabnem skulle motta minst fem millioner dollar i årene framover.

I det innledende foredraget nevnte ikke Økokrim at Holba varslet i 2008. Hans advokat, Ellen Holager Andenes, mener det er påfallende. Hun sier Økokrim mangler bevis mot hennes klient og at det ikke gir mening at Holba plutselig skulle ta initiativ til å stanse utbetalinger basert på en avtale han selv kjente godt til. Holba mener det er Yaras juridiske direktør, Ken Wallace, som har visst hva som har skjedd, og akseptert det. Wallace derimot, skylder på Tor Holba.

Det er ikke sannsynlig at Tor Holba ikke har visst om avtalen om å betale bestikkelser til Ghanem, mener Økokrim. Men ingen blir dømt ut fra sannsynlighetsberegninger. Økokrim skal bevise at Holba har kjent til det som har foregått. Holba er kun tiltalt for bestikkelser i Libya.

De tre andre Yara-direktørene, Daniel Clauw, Kendrick Wallace og Thorleif Enger, er tiltalt for å ha medvirket til grov korrupsjon i forbindelse med at Yara i 2007 inngikk en avtale om utbetaling av bestikkelser med Gurpreetesh Singh Maini, sønn av Jivtesh Singh Maini, som på den tiden var finansrådgiver i kjemikalie- og gjødseldepartementet i India. Det var Daniel Clauw og Kendrick Wallace som tok initiativet, mener Økokrim, og de hevder Enger visste godt hva de la opp til.

Yara har som alle andre store seriøse selskaper null toleranse for korrupsjon. Dermed påligger det topplederen et ansvar for å ha rutiner og ordninger for at det ikke skjer

For et år siden erkjente ledelsen i Yara at de hadde vært involvert i korrupsjon, og vedtok tidenes høyeste foretaksbot på 270 millioner kroner og inndragning av 25 millioner kroner. Når så grove overtramp som har skjedd i Yara blir avdekket, ender det gjerne med den som har hatt ansvaret må gå. Det kan være toppsjefen. I 2003 måte Olav Fjell trekke seg som konsernsjef i Statoil, ikke fordi han selv hadde deltatt aktivt i korrupsjon, men for at han ikke ryddet opp. Fjell hadde fått informasjon som ikke burde være til å misforstå. Nå en toppsjef ikke rydder opp, blir han medskyldig.

Yara har som alle andre store seriøse selskaper null toleranse for korrupsjon. Dermed påligger det topplederen et ansvar for å ha rutiner og ordninger for at det ikke skjer. Det forventes en proaktiv holdning. Det kan godt være at Engers forsvarer, Holager Andenæs, vil prosedere på at Enger har satt korrupsjon på dagsorden innad og fremholdt overfor sine folk at korrupsjon ikke skal forekomme. Men det er praksis som teller. Spørsmålet er om Økokrim klarer å bevise at Enger i praksis har satt sitt godkjenningsstempel på at bestikkelser er utbetalt.

Når det først er tatt ut tiltale mot Enger, må vi nesten tro at Økokrim har gode kort på hånda. Hvis ikke burde de aldri tatt ut tiltale. Det at Yara har betalt en stor foretaksbot er lite verd i en straffesak. Enger skal ikke dømmes om det er tvil om at han har kjent til den korrupsjonen som har foregått.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *