Det må ikke være slik at politikere kjemper til krampa tar dem for på beholde posisjoner. Thorbjørn Jagland burde selv kunne se at tiden er inne for at han trekker seg som leder for Nobelkomiteen.

Politikerne vil gjerne ha sine folk i viktige posisjoner. Her er det liten forskjell på røde og blå. Når de ­borgerlige har flertall i Stortinget, ­ligger det i kortene at de gjerne vil ha en annen enn Thorbjørn Jagland som leder for Nobelkomiteen. Ikke fordi Jagland har gjort en dårlig jobb eller fordi man er misfornøyd med hvem som har fått prisen. Grunnen er at Jagland er tidligere leder og statsminister for Ap og bekler Nobel­posisjon som tidligere frontfigur for Arbeiderpartiet. Etter han kom inn i komiteen, er han blitt generalsekretær i Europarådet, og endatil gjenvalgt for en ny fireårsperiode. Jagland nyter bred tillit internasjonalt og er utvilsomt dyktig og godt kvalifisert for å være leder for Nobelkomiteen.

Problemet er Jaglands dobbeltrolle som leder for Europarådet og Nobelkomiteen. De borgerlige som vil skifte han ut, bruker dette argumentet for alt det er verd. Ifølge Dagens Næringsliv (DN) er det sentrale kilder også i Ap som mener denne dobbeltrollen er uheldig.

Kristian Berg Harpviken, direktør i Fredforskningsinstituttet PRIO, mener Jagland representerer en åpenbar rollekonflikt.

– Selv om Europarådet ikke er en medlemsorganisasjon, er lederen avhengig av et fungerende arbeidsforhold til for eksempel Putin. Utviklingen i Russland har skreket etter Nobelkomiteens oppmerksomhet siden situasjonen der har vært så tydelig nedadgående når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og maktbruken overfor andre stater. På tross av det har ingen av fredsprisene de siste årene gått til alternative russiske røster. Det reiser spørsmålet om Jaglands dobbeltrolle med stor kraft, sier Harpviken til DN.

Harpviken er ikke ute etter Jagland. Han uttaler seg på et faglig grunnlag. Det syn Harpviken tilkjennegir deles av mange. Derfor har Nobelkomiteen et problem. Stortinget bør ikke la være å rydde opp fordi man frykter at dette kan bli tolket som et forsøk på å logre for Kina.

Jaglands feilberegning

Når Jagland gjerne vil fortsette som leder av Nobelkomiteen, er det forståelig at han forsøker å gjøre sin person til element i konflikten med Kina. Her feilberegner han. Han gjør seg selv viktigere enn han i realiteten er.

Det er påfallende at Jagland ikke makter å se at den dobbeltrollen han har, er et problem?

– Som leder av Europarådet avgir jeg en ed som sier at jeg er uavhengig av enhver regjering – i min rolle som leder av Europarådet. Komiteen er veldig opptatt av sin uavhengighet. Og komiteen vet at jeg som leder ivaretar komiteens uavhengighet, sier Jagland.

Jagland kjører fram sin egen hederlig­het som garantist for at det ikke er noe problem. Det burde være unødvendig å minne Jagland om det er hvordan hans rolle blir oppfattet som er avgjørende, ikke om han har avgitt ed eller ikke. Jagland kan ikke argumentere med «dere kjenner jo meg, jeg er til å stole på» når spørsmålet om rolle­konflikter kommer opp. Dette handler ikke om Jagland, men om rollene han bekler.

Det bør ikke oppstå politisk strid om hvem som skal være medlemmer av Nobelkomiteen og aller minst hvem som skal lede den. For omverden vil det bekrefte at dette er et politisk verv. Høyre og Frp må ikke sette inn noen av sine egne med beskjed om å presse ut Jagland. De bør komme opp med en internasjonal størrelse som kan ta Jaglands plass. Det ville styrket Nobelkomiteens posisjon.

Stortinget bør også se på reglene for hvem som skal oppnevnes. Det bør være en samlet oppnevning som ikke styres av partitilhørighet, men av erfaring og kompetanse. Dropp dagens «gå på omgang»-tenkning og la heller en samlet utenrikskomite sette i sammen Nobelkomiteen. Den kan utvides til seks medlemmer og bestå av noen erfarne politikere, noen fagfolk og minst en som ikke er fra Norge. Ingen bør være medlem mer enn fem år.