Obama-inspirert Tsipras

Barack Obama fikk til slutt banket igjennom en krisepolitikk han trodde på og som nå gir resultater. EU bør gi Syriza muligheten til å få Hellas opp av grøfta med andre virkemidler enn de som ikke har virket så langt.

USA er praktisk talt oppe av den grøfta som finanskrisen førte dem ned i. Arbeidsledigheten synker og den økonomiske veksten øker. Stadig flere amerikanere er fornøyd med den måten Barack Obama styrer landet på. For et par år siden viste meningsmålinger at Obama var blant de minst populære presidentene USA har hatt. I hele sin presidentperiode har han imidlertid ført en beinhard kamp mot Kongressen for å få støtte for sin økonomiske politikk. Han har måttet inngå smertefulle kompromisser, men han har utvilsomt satt sitt eget preg på den økonomiske politikken. I likhet med de fleste EU-land hadde USA en gjeld som ikke var bærekraftig. Obama måtte derfor kutte kraftig i budsjettene – og mistet selvsagt oppslutning på grunn av det. Men samtidig brukte han penger for å stimulere veksten. Det har gitt resultater.  Han er så pass trygg på den økonomiske politikken han fører at han nå våger å utfordre Republikanerne med et forslag om å øke skattene for de som tjener mest. Han krever 14 prosent skatt på det selskaper sylter ned i skatteparadiser. Det vekker voldsomme protester fra Republikanerne, men Obama kan vinne middelklassen over på sin side. Det er en økende erkjennelse av at de voldsomme forskjellene som preger det amerikanske samfunnet på sikt kan true stabiliteten. Obama vil skape litt bedre forhold for de fattige og middelklassen og la de rikeste betale for det. Det er tegn som tyder på at et demokratisk flertall vil sørge for at de aller rikeste i USA blir tvunget til å dele en større andel av rikdommen sin med fellesskapet.

EU, med Angela Merkel ved rattet, har i fem år satset på å kutte kostnader. De har også snakket om vekststimulerende tiltak, men i praksis er det blitt lite av det. EU har ikke vært villig til å føre en like ekspansiv politikk som Obama. Økonomer og analytikere peker på at det kan være en del av forklaringen på at USA opplever økonomisk vekst, mens EU praktisk talt står på stedet hvil selv om tall som ble framlagt forrige uke kan tyde på en beskjeden vekst i årene fremover.

Alle i takt

Problemet for EU er å forsøke, for ikke si kreve, at alle land må gå i takt, særlig gjelder det dem som har droppet egen valuta til fordel for euroen. De harde kostnadskuttene som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har presset Hellas til å godta, har gitt magre resultater. Syriza vant det greske valget og har lovet velgerne at de ikke skal videreføre den økonomiske politikken. «Folket har talt», sier statsminister Alexis Tsipras og frontkolliderer med EU og Tyskland som krever at Hellas fortsetter sparepolitikken og holder seg til de strenge betingelsene de har akseptert for å få lån.

Barak Obama ser problemet og oppfordrer Hellas og EU til å finne et kompromiss. Alexis Tsipras sier han er rede til kompromiss, men at han nekter å fortsette som om valgresultatet ikke betyr noe.

Hellas og EU står milevis fra hverandre. I går lykkes ikke finansministerene i EU å finne en løsning. Hellas avviste et forslag som ville forlenget låneprogrammet som sikrer Hellas tilgang til kreditt, med seks måneder.

Lykkes de ikke å bli enige, plikter EU å sørge for at Hellas kommer seg ut av euroen på en ryddig måte slik at de kan fortsette som medlem i EU

Likevel mener Hellas’ finansminister Yasin Varoufakis at en avtale er i sikte. Han uttalte etter bruddet i går kveld at en bør kunne ha en avtale klar innen et par dager.

– Europa vil gjøre det vanlige trikset. En god og hederlig avtale vil bli halt ut av det som ser ut til å være en blindvei, sa han og la til at EU-kommisjonen presenterte et forslag som han kunne ha undertegnet. Men det forslaget som landene i eurogruppen stilte seg bak, var imidlertid ikke akseptabelt for grekerne

I Brussel er de mestre til å løse kriser. Det er tydelig at viljen til finne en løsning Hellas kan akseptere er langt større i Brussel enn i Tyskland for eksempel. Grunnen er nok at det er de medlemslandene som må ta regningen før eller seinere hvis en skal inngå et kompromiss med Hellas.

Samtidig har mange av medlemslandene i EU problemer med å avvise Hellas fullstendig. Hvis folkets vilje over hodet ikke skal tas hensyn til, er det nasjonale demokratiet satt ut av funksjon.

Det står så pass ille til i Hellas at EU vil være tjent med å la Syriza få vise hva de duger til. Syriza sier de vil reformere Hellas. De er ikke en samling virkelighetsfjerne venstrepolitikere som ikke vet hva som kreves i en markedsbasert økonomi. Alexis Tsipras forsvarer ikke den pengebruken den tidligere regjeringen har lagt opp til. Han sier han vil rydde opp etter årtier med elendig styre. Han bør få muligheten til å vise hvordan han kan gi Hellas en ny start. Landet trenger det.

Lykkes de ikke å bli enige, plikter EU å sørge for at Hellas kommer seg ut av euroen på en ryddig måte slik at de kan fortsette som medlem i EU. Det vil i så fall bli et nederlag både for Hellas og EU, men noen ganger må en innse av avstanden er for stor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *