Streiken ble et dundrende nederlag for Parat. Ikke fikk de folket med seg, ikke fikk de gjennomslag for sitt hovedkrav, og ikke klarte de å hindre at pilotene må være med på ferden videre der det er Bjørn Kjos som legger premissene.

I en meningsmåling Infact gjennomførte for VG etter at streiken var avsluttet, sier 26,1 prosent at de hadde mest sympati for pilotene, mens 48,6 prosent sa de hadde mest sympati for Bjørn Kjos. Vanligvis får streikende større oppslutning i opinionen enn dette. Forklaringen kan være at folk synes Kjos argumenterer best for sitt syn eller at folk har lite sans for at piloter som tjener mellom en til to millioner kroner, lammer et selskap som driver med underskudd.

Parat forsøkte å vinne opinionen ved å gjøre Bjørn Kjos til en versting av en arbeidsgiver, en som ødelegger den norsk samarbeidsmodellen, vil skalte og valte med ansatte ettersom det passer selskapet og åpner for sosial dumping innen luftfarten. Derfor var det et ufravikelig krav at pilotene måtte få en tariffavtale med morselskapet, ikke med det norske datterselskapet hvor de er ansatt.

Umulig krav

Parat burde ha visst at dette var et umulig krav. Deres jobb er å være realister. Et internasjonalt selskap som er organisert med en rekke datterselskaper, og flere skal det bli, kan umulig putte en flokk norske piloter opp i konsernet. Noe helt annet er det at morselskapet gir en garanti for at de får beholde jobben sin i tre år. Det lever selskapet fint med.

Kjos har full frihet til å leie inn de pilotene han trenger på andre betingelser enn det de norske pilotene har.

Parat er såpass misfornøyd at de vil la retten avgjøre om konsernet er deres reelle arbeidsgiver. Det må de gjerne gjøre. Det er en fordel å få ryddet dette spørsmålet av veien jo før jo heller.

Streikebryteri

Norwegian har leid inn både piloter og fly for holde oppe de internasjonale rutene primært. Det er uenighet mellom partene om Norwegian har bedrevet streikebryteri. Dette kan en nå få en rettslig avklaring på.

Streikebryteri er ikke regulert i avtaleverket. Parat har varslet en gjennomgang av regelverket for å få en mer presis definisjon av hva som er streikebryteri. «Vi trenger nye våpen mot streikebryteri», sier Per Olav Lundteigen (Sp) til Klassekampen. Også SV mener politikerne må gripe inn.

«Kjos er i fremste rekke når det kommer til på rasere tryggheten i arbeidslivet. Situasjonen er uholdbar», sier Lundteigen. Det er for enkelt å gjøre Kjos til den store, stygge ulven. For et par år siden var situasjonen enda verre i SAS. Selskapet var konkursen nær og droppet forhandlinger med de ansatte da det gikk for tregt med å komme fram til en nødvendig kostnadskutt. De ansatte fikk vel et døgn på seg til akseptere kraftig kutt i lønn og dårligere betingelser. Trusselen var at selskapet ville bli slått konkurs om ikke alle skrev under på de nye avtalene diktert av arbeidsgiver. Her ble spillereglene i arbeidslivet brutt til gangs. Men selskapet ble reddet.

Tryggheten borte

Tryggheten i arbeidslivet er nok alt borte for de som er ansatte i SAS, Norwegian og andre selskaper. Det er ikke Kjos som har tatt tryggheten fra dem, men den utviklingen som skjer innen luftfarten. Politikerne ønsker konkurranse. Lavprisselskapene med innleide piloter og kabinpersonale vinner fram. Når konkurransen er beintøff, taper den som har fast ansatte med høy, fast lønn.

Politikerne står ikke i kø for å ta grep som gjør det lettere å få gjennomført streiker. Oppfatningen er heller den at pilotstreiken har vist at en gruppe ansatte har evnen til å ramme et selskap mer enn hardt nok.

Skal en gjøre det lettere for Parat å vinne fram med sine anliggende, må arbeidsmiljøloven endres. Anders Folkestad i Unio, sier han er klar for å «oppdatere arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidsgiverbegrepet». Han synes ikke det er godt nok tilpasset utviklingen i dagens arbeidsmarked.

Det finnes i dag haugevis av konsern som er organisert i datterselskaper nettopp for å spre risiko. Det går ikke an å forby det. Det går heller ikke an å forby outsourcing av arbeidsoppgaver for grupper av ansatte. Når politikerne får tenkt seg om, vil de finne ut at de ikke kan gjøre noe for å hindre at piloter tvinges ned i lønn eller at mister jobben.

 

Alt kommer til å bli som det er, fordi det er markedet som er problemet, ikke Bjørn Kjos og ikke mangler i regelverket.