Alexis Tsipras framstår som en modig og rakrygget forsvarer av demokratiske rettigheter, men med et uklart politisk program. Kreditorene og EU-ledelsen er hektet fast i overtroen på at alle til slutt må bøye seg for kapitalmaktens krav.

Hellas har gjentatte ganger fått beskjed om at tiden er ute og de har fått siste tilbud. Sist fredag tok Alexis Tsipras EU, Det internasjonale Pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken på ordet. På spørsmålet «ja eller nei», svarte han «nei». Han ville ikke ta ansvaret for å lede landet videre på de betingelser han hadde oppnådd etter fem måneder med forhandlinger for å Hellas ut av gjeldskrisen. Han konstaterte at han ikke hadde lykkes med å gjennomføre det programmet han hadde gått til valg på. Han kunne valgt å gå av som statsminister, men han har fortsatt bred støtte hos et flertall av folket.

Tsipras har imidlertid ikke fått noe mandat fra velgerne til å føre Hellas ut av euroen. Å forlate euroen og gjeninnføre drakmer, vil bringe landet i en større krise. Det blir verre før det vil bli bedre. Framfor å skrive ut nyvalg, valgte regjeringen og la folket stemme over om de skal godta lånetilbudet fra EU eller ikke. Tsipras og et stort flertall i regjeringen fraråder folket å godta EUs tilbud om lån. Det innebærer enda større kutt i offentlige utgifter og landet vil ha behov for nye lån i 2016. Tsipras mener Hellas må sette foten ned nå.

Folkets mening

I en slik situasjon er det riktig å legge saken fram for folket i en folkeavstemning. Det er ingen ny tanke. Daværende statsminister Andreas Papandreou gikk inn for det samme i 2011. Han hadde de samme problemene som Tsipras med å godta betingelsene for å få lån. EU reagerte så kraftig på at Papandreou ville la folket avgjøre spørsmålet, at det endte med at han måtte trekke seg som statsminister. Overmakten ble for stor.

EU og kreditorene forsøkte samme taktikk lørdag. Da de ble kjent med at regjeringen ville be Nasjonalforsamlingen om å holde en folkeavstemning, ga de beskjed om at det ikke ville være mulig. IMF gjorde det klart at de ikke ville få noen utsettelse på å betale ned avdraget på lånet tirsdag og EU-ledelsen sa det ikke var noe å ha folkeavstemning om, for tilbudet om lån var avvist. Nå fikk Hellas klare seg selv. Tiden var løpt ut. Det var det som ble formidlet.

Tsipras lot seg ikke skremme. Et solid flertall i Nasjonalforsamlingen vedtok søndag at det skal holdes folkeavstemning 5 juli. Angela Merkel forsto raskt at EU ikke kan protestere i dagevis mot en folkeavstemning. Hun har gjort det klart at hun er rede til å ta opp tråden igjen etter folkeavstemningen.

Russland neste?

De fleste milliardene de får fra kreditorene går med til å betale renter og avdrag på den gigantiske gjelden de har. Hvis de ser bort fra gjeld og renter, er situasjonen en annen. Det kan være Russland og Kina kan ha interesse av å bidra med noen av de milliardene Hellas trenger på kort sikt. Spørsmålet er hvilke betingelser det vil være knyttet til en slik finansiell støtte. Bare tanken på at Hellas kan finne på å vende seg til Russland, bekymret USA alvorlig. Men de kan ikke styre flokken av kreditorer til større ettergivenhet.

EU er flinke til å inngå kompromisser, men det synes som om kompromissmaskineriet i Brussel har kjørt seg fast. Det er ikke meningen at et land ikke skal klare å betale gjelden sin. I tilfellet Hellas har det skjedd. Det var euroen som gjorde det mulig for Hellas å havne i grøfta. Det klarer ikke karre seg opp på veien igjen om de skal gjøre som «eurokreditorene» forlanger. Tsipras vil ikke prøve på det en gang.

IMF har innsett at Hellas aldri vil bli i stand til å betale tilbake over 400 milliarder euro. De må få ettergitt gjeld. Men det vil ikke EU høre snakk om. De er livredde for å åpne for at noen land ikke skal betale tilbake alt de skylder. Her kjører de på den enkle parolen om at «alle må betale det de skylder».

Flere økonomer fraråder Hellas å godta kreditorenes opplegg. Den fremste av dem er nobelprisvinneren i økonomi, Joseph Stiglitz. Sjefskommentatoren for økonomi i Financial Times, Martin Wolf, skriver at han selv er i tvil om det beste for grekerne er å holde seg med djevelen, kreditorene, eller å kaste seg ut på det dype blå havet,

Alexis Tsipras kommunisere ulike budskap til ulike målgrupper. Derfor er det oppstått tvil om hva han mener. Da han talte til det greske folket på TV tirsdag kritiserte han kreditorene sønder og sammen. Dagen før hadde han sendt en brev til EU der han sier han er klar for å akseptere de fleste av de kravene de har stilt.

Dette må forstås ut fra hva Tsipras ønsker å oppnå. Han vil holde fast på at Hellas vil bli i eurosonen. Det er maktpåliggende for ham at det er EU som sparker Hellas ut. Det gir han handlingsrom på hjemmeplan.

Det er ingen ting som tyder på at kreditorene vil vise større imøtekommenhet om folket sier nei til kreditorene søndag. I det øyeblikket kreditorene forstår at Tsipras mener han har folket i ryggen for å kunne si nei til kreditorenes tilbud og la euroen fare, kan det være han oppnår noe mer.

Drakmer

Det Tsipras trenger, er et program for hvordan han vil få Hellas ut av krisen ved å droppe euroen og innføre drakmer. Når kreditorene ikke vil ettergi gjeld, er dette det eneste alternativet til å fortsette med radikale kostnadskutt. EU er faktisk tjent med at det skjer. EU er mer enn euroen.

Taper Tsipras avstemningen søndag, bør han trekke seg. Han kan ikke lede landet på premisser han har fordømt på det sterkeste.