En egen euro-regjering

Euroen har ført til en splittelse innen EU. Francois Hollande vil ta raske grep som kan føre til at EU deler seg i en unionsdel med en egen «euroregjering» og medlemsland som står langt friere til å velge sin egen økonomiske kurs.

Har man sagt a, må man si b. Har man laget en valutaunion må man bli del av en politisk union. I teorien er de ledende EU-politikerne enige om det. Men i praksis har man ikke de seinere årene beveget seg mer enn med museskritt fram mot en felles union. Men når krisen er der, har EU vist at de klarer å ta det lille skrittet som er nødvendig for å opprettholde kursen mot en politisk union. EU har for eksempel siden finanskrisen klart å bygge opp omkring euroen ved å gi den europeiske sentralbanken en sterkere rolle og underlegge bankene det samme regelverket og styringssystem.

Krisen i Hellas

Hellas brakte EU inn i en ny krise. Først var dette hele EUs problem. Så ble det tydelig markert at det var euro-landenes problem. Det er de som må garantere for hjelpen til Hellas. Når forhandlingene var sluttført og man måtte finne en løsning for det kortsiktige lånebehovet Hellas har, gjorde Storbritannia det klart at de ikke aktet å bidrar på noen som helst måte. De motsatte seg også at EUs felleskrisefond skulle brukes for å sikre Hellas kortsiktig likviditet. Det ble likevel løsningen, med først etter at eurolandene garanterte for det er de som skal punge ut om Hellas ikke blir i stand til å betale tilbake pengene de får låne fra krisefondet.

Hellas-krisen avdekket til dels sterk uenighet innad i EU om hvordan krisen skulle løses, men til slutt lykkes man med å finne en løsning som ser ut til å få oppslutning i alle de 19 euro-landene. Lederen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, tillot seg for noen dager siden å be om et tettere samarbeid mellom euromedlemmene. Lederne i eurolandene vet han har rett. Den krevende situasjonen knyttet til Hellas er ikke over. Det er fare for at det er nå vanskelighetene begynner. Eurokrisen krever sterke beslutningsorganer. Nå holdt eurolederne det gående i sytten timer natt til forrige mandag. Til slutt var det Angela Merkel og Alexis Tsipras som satt igjen på møterommet. Mediene hadde da bragt meldinger om at Hollande og Merkel var uenige om hvilke krav som skulle stilles til Hellas.

«Mer Europa»

Slik kan vi ikke ha det framover, mener Frankrikes president, Francois Hollande. «Det er ikke for mye Europa som truer oss, men for lite», skriver han i avisen Journal du Dimanche. Han tar til orde for at de 19 landene i eurosonen skal få sin egen regjering, med et eget budsjett og nasjonalforsamling. Han mener det er dette som må til for å bedre tilliten og samarbeidet blant eurolandene. Han skriver også at et slikt grep vil kunne gi eurosonens innbyggere en fornyet tro på det europeiske prosjektet og at forholdene tilsier at de må akselerere denne utviklingen.

Loddet er kastet. Nå haster det for den politiske union. Det er for seint å snu og for risikabelt å drøye, mener han.

Jacques Delor, tidligere leder for EU-kommisjonen og en fanebærer for sterkere europeisk samarbeid, har vært inne på liknende tanker. Han ser det går for sakte med å få alle de 28 EU-landene til å bevege seg mot en politisk union. Nå vil Hollande gå i front for å vise at EU mener alvor.

Det er dette også Tyskland vil, men en del ledende tyske politikere er i ferd med å få betenkeligheter med å legge opp til at tysk økonomi også skal bære eurolandenes politisk.

Det er et radikalt forslag Hollande kommer med. Han har neppe tenkt ut alle detaljene. Tenker han seg at eurolandene skal overta EU-flagget og EU-parlamentet eller vil han ha dobbelt opp?

I det minste gir Hollande en beskrivelse av den situasjonen EU har havnet i. EU består i dag av en eurodel med 19 land og ni medlemsstater som er blitt mindre lystne både på euroen og en sterkere union.

Storbritannias David Cameron er sannsynligvis positiv til forslaget fra Hollande. Han har tidligere uttalt at de landene som velger euro, må ta de politiske konsekvensene av det.

Cameron ønsker seg et todelt EU –  en eurodel og del for de de andre medlemsstatene. Sannsynligvis er Cameron klar for å la eurolandene overta både EU-flagg og EU-parlament og la ikke-eurodelen styres av selvstendige medlemsstater som forplikter seg til et politisk og økonomisk samarbeid.

Eurolandene har nå påtatt seg å fjernstyre Hellas, og det mot råd fra mange kanter. Det er de som spår at det ikke vil gå lang tid før eurolandene må punge ut for å unngå at Hellas kollapser under sin tunge gjeldsbyrde. Alle eurolandene har ikke samme interesse av at euroen bevares. Slik kan man ikke tenke, ifølge Hollande. Loddet er kastet. Nå haster det for den politiske union. Det er for seint å snu og for risikabelt å drøye, mener han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *