Vi kan ikke leve lenger med et system der medlemsrot og dobbelføringer i Den norske kirke fører til at andre tros – og livssynssamfunn går glipp av titalls millioner i støtte som de har rett på.

Det er vitterlig forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Og nå gjelder det medlemsrotet i henholdsvis Den norske kirke og Den katolske kirke. Å bruke Hattemaker-metaforen på verdens største kirkesamfunn, kan oppfattes litt på siden. Men når vi ser på behandlingen disse to kirkesamfunnene får knyttet til sitt medlemsregister, er det en påfallende forskjell. Katolikkene blir herjet med og anmeldt. Den norske kirke slipper unna med «nå må det ryddes opp».

Oslo katolske bispedømme og biskop Bernt Eidsvig er anmeldt for bedrageri. Grunnen er at de har ført opp medlemmer og krevd støtte for dem, men uten at de har meldt seg inn slik dagens regelverk krever. I ettertid har kirkesamfunnet kontaktet sine medlemmer. Da viser det seg at de ikke har fått for mye i støtte. De har fått mindre støtte enn det dagens bekreftede medlemstall tilsier. Måten de har gjort det på, er nok en brudd på Personopplysningsloven. Men noe bedrageri er det ikke snakk om. De har handlet god tro og har ikke mottatt penger de ikke har rett på, med mindre man legger en formalistisk betraktning til grunn.

Herjet med

Oslo katolske bispedømme er blitt herjet med i mediene og forhåndsdømt til gangs. I slike saker maler etterforskningskverna i politiet langsomt. Det kan gå både høst og vår før påtalemakten konkluderer med tiltale eller frifinnelse. Det virker som om Oslo katolske bispedømme er klar til å kjøre en sak i retten. De har i alle fall utstyrt seg med kraftfull juridisk argumentasjon herunder en utlegning om katolsk kirkerett. Den slags er det nok ingen ved Oslo politikammer som har vært borti tidligere.

Medlemsrotet i Den norske kirke er av mer alvorlig karakter. I forbindelse med høstens kirkevalg er det avdekkes at tusenvis av humanetikere og medlemmer av andre tros –og livssynssamfunn også er registrert som medlemmer i Den norske kirke. Vårt Land skriver i dag at disse dobbeltføringene kan koste tros- og livssynsamfunnene flere titalls millioner hvert år. Reglene er slik at dersom noen er registrert dobbelt, får en ikke støtte for disse. Tros- og livssynssamfunnene skal få like mye per medlem som Den norske kirke får. Det ligger på rundt 900 kroner per medlem per år. Human-Etisk Forbund har fått beskjed om at 3700 medlemmer er dobbeltregistrert, mens Oslo katolske bispedømme hadde 1163 dobbeltregistreringer.

Rotet i Den norske kirkes medlemsregister har sammenheng med hvordan det ble etablert. Daværende kirkeminister Reidar Sandal insisterte på at det skulle gjøres på rimeligste måte. Det var flytte hele folkeregisteret over til medlemsregisteret for Den norske kirke og så ta ut dem som hadde meldt seg ut eller som hørte til et annet kirkesamfunn. En slik metode står selvsagt til stryk i forhold til Personopplysningsloven. Det tok en ikke så nøye. Kirkerådet pekte på svakheter i den metoden som ble valgt, men valgte å godta den måten staten ville gjør det på. Da Trond Giske var kirkeminister og de samme problemene ble avdekket i forbindelse med kirkevalget, innrømmet han at medlemsproblemene, skyldtes metodiske svakheter som gikk tilbake til hvordan registeret ble etablert.

Rydde opp

Direktør i Kirkerådet, Jens Petter Johnsen, sier de trenger syv millioner kroner for å få ryddet opp og sørge for at dobbeltregistrering ikke skjer. De pengene har de ikke. Kulturminister Thorhild Widvey sier dette er Den norske kirkes ansvar og at hun forventer at de rydder opp med de midlene de har. Hun har bedt om en plan for hva som skal gjøres innen oktober.

Denne saken bør ende med at Den norske kirke får en ekstrabevilgning på årets statsbudsjett. Det må ryddes opp nå. Det er skandaløst at rotet i Den norske kirkes medlemsregister fører til at andre tros- og kirkesamfunn går glipp av millioner hvert år.

Tros -og kirkesamfunnene bør vurdere om det er grunnlag for å kreve erstatning for at de ikke har fått den støtten de har krav på.