Kronprinsparets privatliv

Skal vi ha et kongedømme, må de kongelige innrømmes rett til et privatliv og selv definere grensene for det. Hvis ikke er Haakon og Mette Marit neppe interessert i jobben som konge og dronning livet ut.

Når kronprins Haakon ikke vil svare på spørsmål om hvem som tok regningen eller hvem de var sammen med på luksusyachten «Mia Elise», skyldes det at de mener dette er en privatsak. Offentligheten har ikke noe med hvor de drar på ferie, hvem de dra på ferie med og hva det koster. Slikt faller mediene tungt for brystet. De mener de har krav på å få vite hvem som tar spanderbuksene på i møte med de kongelige.

– Dette er ikke korrupsjon eller økonomisk kriminalitet, sier BI-professor Peter Gottschalk til Dagbladet. Det var da godt å høre fra en som til vanlig ikke er sein med å vifte med korrupsjonsflagget.

Kronprins Haakon sier ikke mer enn at de ble invitert av en venn som også er en av eierne av båten. Han ville ikke si hva vennen heter. Han understreket at de ikke skylder ham noe eller at han skylder ikke dem noe og at vennen ikke har noen interesser i Norge.

Luksusferie

Denne saken startet med at noen hadde spandert en ukes luksusferie for kronprinsparet til en markedsverdi på to millioner kroner. Det viser seg altså at kronprinsparet har vært på besøk hos en venn på en luksusbåt i tre dager.

Mener diverse av landets redaktører og kommentatorer at Kongehuset skal opplyse hvem de drar på besøk til i ferien dersom det er dyrt sted de drar til? Har offentligheten krav på å få vite det hvis noen dekker en flybillett for dem? Eller hva om Mette-Marit får en rådyr veske eller kjole til bruk neste gang hun deltar i en sammenheng der «motepolitiet» er til stede for å gi terningkast?

Politikere og de som arbeider i forvaltningen, har makt til å treffe avgjørelser på vegne av oss alle. Derfor har offentligheten krav på innsyn både i saksbehandling og i aktørenes økonomiske interesser. Kronprinsparet utøver ikke politisk beslutningsmakt. De bidrar til å påvirke samfunnet med det de sier, gjør og engasjerer seg i. Når de opptrer som representanter for Norge, enten det er i politiske sammenhenger eller som døråpnere for næringslivet, er det ikke de selv som har regien. Det er politisk styrt. I tillegg engasjerer de seg i en del sammenhenger ut fra interesse og hva de ser som sin oppgave.

Så hva er da poenget med å vite hvem som spanderer noe på kronprinsparet?

– Her er vi på øverste nivå av behovspyramiden, status og annerkjennelse. Kanskje forventer velgjørerne i neste omgang å bli invitert til Skaugum eller til å overnatte på Mandela-suiten på Slottet. Det er gjevt, sier Gottschalk.

Det er sikkert gjevt å bli invitert til Skaugum, men offentligheten kan ikke kreve å få vite  hvem som passerer dørstokken til Skaugum, hvem kronprinsparet omgås i ferier eller hvem som tar regningen på en dyr restaurant.

Forklaringsproblem

Carl-Erik Grimstad, medieforsker og tidligere ansatt i kongeparets stab, sier til Dagbladet at kongehuset har sakket akterut når det gjelder åpenhet og at de stadig pådrar seg forklaringsproblemer som kan ødelegge for den integritet og verdighet de baserer seg på.

En og annen politiker har også vært ute og ment noe at «de bør være åpne», men ingen akter å forta seg noe.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er satt på som konge og dronning. Ingen trenger fortelle dem at rollen som kongelig er vanskelig i dagens mediesamfunn. Monarkiet er en anakronisme, men det fungerer fortsatt rimelig godt.

Monarkiet baserer seg på at noen vil ha «jobben som konge og dronning». Dagbladets forside forrige uke: KJEFT, for skyhøye klimautslipp- KJEFT, for å være dårlige eksempler, KJEFT, for luksushemmelighold, øker ikke akkurat lysten hos kronprinsparet til å ha denne jobben livet ut.

Det blir ikke enklere for de kongelige å beskytte sitt privatliv ved å vise mer åpenhet. Hvis oppslutningen om monarkiet synker som følge av at kronprinsparet ikke er tilstrekkelig åpne, har nok kronprins Haakon og Mette Marit et avslappet forhold til det. Skal vi ha et kongedømme, må de kongelige innrømmes rett til et privatliv og langt på vei definere grensene for det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *