Krisemaksimering om beredskap

Riksrevisor Per Kristian Foss bør ikke få status som pave og rapportene fra Riksrevisjonen bør ikke behandles som hellig skrift. Elendighetsbeskrivelsen av beredskapen oser av formalisme regissert av enøyde som ikke er eksperter på beredskap.

Det har gått tre og et halvt år siden 22.juli-katastrofen. Det har vært en prioritert oppgave for storting og regjering å forbedre beredskapen. Riksrevisjonen mener det har skjedd fint lite og serverer den mest alvorlige kritikken de har rettet mot et departement, ifølge riksrevisor Per Kristian Foss. Han sier endatil at han er «personlig skuffet». Den slags uttalelser fra revisormunn er sjelden kost. Revisorer pleier å holde egen person utenfor, og nøkternt presentere sine funn – hvis vi ser bort fra forrige riksrevisor, Jørgen Kosmo. Per Kristian Foss følger opp med å si til Aftenposten at Anders Anundsen opptrer som «høy og mørk» i pressemeldingen departementet har sendt ut.

Total svikt

Politikerne lot ikke muligheten gå fra seg til å være «sjokkert over at intet har skjedd». Blant de sjokkerte er selvsagt Abid Raja, Venstres medlem av Kontrollkomiteen.

«Statens viktigste oppgave er å sikre borgerne. Så kommer alt annet. Vi skal ikke skape en ny fryktsituasjon. Men hvis noe skulle skje, så kan du ikke regne med å få hjelp. Det er det denne rapporten viser. Den avdekker en total svikt i beredskapen. Den har ikke blitt et tøddel bedre etter 22.juli», sier Raja til Dagens Næringsliv.

Han leser tydeligvis Riksrevisjonens rapport som hellig skrift og betrakter Per Kristian Foss som en pave det bare er å bøye seg for når han taler «ex kathedra» – det vi si i rapports form.

Kjell Inge Ropstad (KrF) nøyer seg med å ville dele opp Justisdepartementet slik at Anders Anundsen ikke får så mye å holde på med.

Jette Kristiansen (Ap) har fått det for seg at Anders Anundsen «rett og slett gjør oss til et mer utrygt land og viser null ydmykhet og forståelse». Hun bør gå mer stille i dørene. Det er det som har skjedd fra 2011 og fram til november i fjor Riksrevisjonen omtaler. Det meste av tiden har Grete Faremo (Ap) hatt ansvaret.

Tidligere justis- og beredskapsminister Grete Faremo sier da også til NTB at hun står ved tidligere uttalelser om at norsk beredskap har blitt langt bedre etter 22. juli. Hun peker på at den rødgrønne regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å bedre beredskapen – som stor økning i antall polititjenestemenn, økt trening, investering i IKT og annet nytt utstyr, ny lovgiving og tiltak for å bedre lederskapskultur. Det gikk så langt i sterkere satsing på beredskap i politiet at riksadvokat Tor- Aksel Busch uttalte frykt for at det gikk på bekostning av etterforskingen og kriminalitetsbekjempelse.

Lederrollen

Riksrevisjonen mener Justisdepartementet ikke har klart å oppfylle lederrollen i beredskapsarbeidet slik det var forutsatt av Stortinget, at oppfølging av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene er for dårlig. Videre heter det at tre av ni departementer i liten grad har fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn utført av DSB, de følger i liten grad opp resolusjonen som sier at de skal rapportere til regjeringen om funn og manglende oppfølging i andre departementer og det gjennomføres ikke systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser, noe som gjør at samfunnet ikke lærer av feilene som blir gjort

Det er slett ikke sikker det blir så mye bedre av å bruke enda mer tid på rapportering og tilsyn. Det hele minner litt om alt politikere har funnet på av systemer, møter, skjema og kontroller for å få ned sykefraværet. Mye av det de har forsøkt seg på har vært bortkastet. Det gir ikke resultater.

Også beredskapsarbeidet preges av at man har «funnet på veldig mye» for å vise at man virkelig vil gjøre noe for å styrke beredskapen.

Snøen som falt i fjor

Den store svakheten med Riksrevisjonens rapport er at den i for stor grad handler om snøen som falt i fjor. De har ikke fått med seg hva som er status i dag.  Anders Anundsen peker på at det er gjennomført en rekke tiltak som han forventer vil gi resultater. Han sier han ser fram til å redegjøre for dette når Stortingets kontrollkomite innkaller til høring 3 juni.

Riksrevisjonen mener den har greie på alt deres folk kommer i berøring med. Men eksperter på beredskap er de ikke. Ekspertisen sitter Anders Anundsen på. Framfor å legge seg flat eller logre for Riksrevisjonen bør han utfordre revisorene og møte til kontrollhøring med en dokumentasjon på at vi har lært noe av 22.juli og at det faktisk har skjedd en god del som gjør oss bedre rustet om ny terror skulle ramme oss. På departementets hjemmeside er det listet opp 55 tiltak, initiativ eller prosjekter som knyttes til arbeidet for en bedre beredskap og terrorbekjempelse etter 22.jul.

22.juli-kommisjonen mente det mest avgjørende var kultur, holdninger og ledelse. De anbefalte ikke en gang at det måtte brukes mer ressurser. De pekte heller på at det var for mange mål, heller enn for få og at detaljstyringen var for sterk. Politikerne svarte med å øke bevilgningene, og nå vil Riksrevisjonen ha mer detaljerte planer, tilsyn og rapporter. Det er neppe veien på gå. Riksrevisjonen peker for eksempel på at det ikke er definert tydelig nok hva «øvelse» og «samfunnssikkerhet» er for noe. Dermed et kravgrunnlaget for å utøve tilsyn uklart. Men det er ikke gitt at det blir bedre beredskap av mer detaljfokuserte tilsyn

I organisasjoner med komplekse oppgaver, beredskap hører utvilsomt til denne gruppen, må en basere seg på tillit til medarbeidernes kompetanse og evne til å løse utfordringene. Det avgjørende er holdninger, kultur og ledelse, ikke det som står på papiret. Riksrevisjonen har ikke målt holdninger, kultur og ledelse. Derfor kan den ikke vifte med en fasit for beredskapen.

Riksrevisjonen bør teste seg selv for å finne ut om den kan være infisert av viltvoksende kontrollhybris som får revisorene til tro at de besitter evnen til å kunne definere hva som er sant og bør gjøres på alle områder i samfunnet.

Riksrevisjonen setter fingeren på svakheter og problemer som det ikke er lett å løse. Det kan ikke fortsette slik, sier leder for Kontrollkomiteen, Martin Kolberg. Han vil at Stortinget skal vedta strakstiltak før sommeren.

Det finnes ingen quick-fix som Stortinget kan vedta i full fart. Det Justisdepartementet har strevet med i tre og et halvt år løser ikke kontrollørene på Stortinget i løpet av på to uker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *